---
Hvem: Niels Nagelhus Schia (50).
Hva: Forsker1 ved NUPI, hvor han blant annet leder forskningsgruppa for sikkerhet og forsvar og senter for forskning på ny teknologi.
Hvorfor: Skal lede en ekspertgruppe som regjeringa har bedt se på hvordan kunstig intelligens (KI) kan påvirke demokratiske valg. 2024 er sånn sett et historisk og spesielt interessant valgår på verdensbasis, med flere velgere til urnene samme år enn noen gang før.
---
Oi! Hvordan har valgårene hopet seg opp sånn, og hvor mange valg skal faktisk gjennomføres i verden i år?
– Det første vet jeg faktisk ikke, det er nok litt tilfeldig, men det stemmer at det er verdensrekord i antall valg i ett kalenderår. Litt avhengig av hvordan du teller valg – her er for eksempel EU-parlamentet og Russland tatt med – skal det gjennomføres 72 valg i 2024, ifølge UNDP. Over halvparten av verdens befolkning skal stemme i år. Dessuten er det mange store, mektige land blant disse, som USA, Kina, Storbritannia, India, Frankrike og Pakistan.
Hvordan skal dere angripe dette store spørsmålet?
– Det blir også en del av vår første diskusjon i ekspertgruppa, hvor det er veldig mye kunnskap og erfaring blant medlemmene. Men dette er en unik mulighet til å samle ny erfaring ved å besøke land som har hatt eller skal ha valg, som Storbritannia og USA, før vi skal sette oss ned og analysere informasjonen vi har hentet inn. Da er det også av interesse å se på hvordan vi kan bruke teknologien til å styrke demokratiske prosesser.
Mange leser også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Hva vet dere allerede om potensialet for at KI kan brukes til å påvirke valg?
– KI forsterker allerede eksisterende utfordringer mot demokratiske institusjoner og prosesser. Verden har jo sett mange ulike forsøk på digital påvirkning av demokratiske valg og andre politiske prosesser tidligere, ved bruk av blant annet falske nyheter og datainnbrudd, som i det amerikanske valget i 2016. KI er et verktøy som gjør mulighetene enda flere, mer tilgjengelige, sterkere og mer effektive, og åpner for nye måter å bruke digital påvirkning av valg på. Eksempler på det er «deepfakes» og «soft fakes» og at det er enda enklere nå enn før å finne ut hva som er brennbare temaer i et lokalsamfunn eller et land, og dermed kunne spille på disse temaene i sosiale medier eller andre kanaler.
Kan KI som verktøy bli en slags russisk USA-påvirkning på speed?
– Nettopp, det er akkurat det. Med KI kan de kanskje klare seg med ti medarbeidere i stedet for hundre på trollfabrikken. Det tok bare fem dager for ChatGPT å generere én million brukere, ifølge OpenAI. Seks måneder senere hadde 1,8 milliarder benyttet tjenesten, og i april 2024 var det nesten 2 milliarder brukere i måneden. Det spres så fort og vi har ikke oversikt over implikasjonene.
Les også: EU vedtar verdens første KI-lov
Påvirkning av valg vet vi jo at eksisterer digitalt allerede, ved at sosiale medier gir rask spredning til mange. Så hvorfor er det så viktig å avdekke KI som verktøy med samme formål?
– Med KI blir dette mye mer kraftfullt samtidig som det går raskere og blir mer treffsikkert. Disse KI-verktøyene ble sluppet året før verden setter rekord i antall valg – og vi kjenner ikke fullt ut bruksmulighetene og konsekvensene av dette. Verden går i en stadig mer autoritær retning, og vi vet at demokratiske valg er avhengig av tillit. KI kan tenkes å få stor betydning for hvor velgerne får informasjonen sin fra og dermed betydning for demokratiske prosesser. Sosiale medier ble i sin tid sluppet løs uten særlig grad av kjøreregler og man trodde at det bare ville bidra til en demokratisering av verden. Men det funket ikke helt sånn, viste det seg. Forhåpentligvis har verden lært og kan benytte seg av mer kunnskap og flere kjøreregler. I en ny digital utviklingsbølge, trenger vi utvikling av ansvarlig teknologi, der KI kan bidra til å styrke demokratiet heller enn å svekke det.
Hvor verdifullt kan arbeidet deres bli for det norske stortingsvalget neste år?
– Mange følger med på stortingsvalget i Norge, hvor vi har sterke, trygge rammer for demokrati og politiske prosesser, som nyter stor tillit blant folk. Vi regner likevel med at informasjonen vi samler inn vil bli veldig verdifull for landet. Vi vil presentere våre analyser med forslag til tiltak i god tid, i desember i år, slik at det vi har lært også vil være mulig å følge opp i god tid før valget høsten 2025. Foruten å gi myndighetene større innsikt, vil det også gi befolkningen økt kunnskap og oppmerksomhet om problematikken både mens arbeidet pågår og i ettertid.
Les også: Det koker i det norske folk over Metas KI-planer, ifølge Datatilsynet
Forresten – som forsker leser du vel en del. Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Som forsker leser jeg en del akademisk litteratur, og må trekke fram James Scotts «Seeing like a state». Den viser hvorfor det er viktig at institusjoner og byråkratier formes av menneskene som jobber i dem, av deres kunnskap og erfaringer – ikke av skjemaer som påtvinges ovenfra. Boka kom ut i 1998, da jeg studerte antropologi, og jeg har brukt den i hovedoppgaven og i doktorgradsavhandlingen min. Den er fortsatt veldig relevant. Jeg leser også mye skjønnlitteratur og vil her trekke fram norske forfattere. Blant de som har gjort inntrykk i det siste, kan jeg nevne «Fyrstene av Finntjern» av Lars Elling, «Gjestene» av Agnes Ravatn og «Ekko» av Lena Lindgren. Nå har jeg akkurat begynt på Henrik Langelands «Makten og æren», som også virker veldig spennende.
Hva gjør deg lykkelig?
– Familie, venner og gode kolleger gjør meg varm i hjertet, men lykke-kick kan jeg få av å kjøre over Valdresflya eller Sognefjellet, stå på en fjelltopp i Hurrungane i Jotunheimen, se solnedgangen på Gyrihaugen en kald og klar januardag på ski, sykle i Nordmarka eller av å løpe runder på Bislet sammen med Sankthanshaugen løpeklubb.
Hvem var barndomshelten din?
– Pappa, John Lennon og Maradona.
Hvilket valg skulle du helst tatt om igjen?
– For rundt ti år siden jobbet en ung masterstudent ved NUPI, som sa at jeg måtte kjøpe Bitcoin. Det var da det kostet cirka 500 kroner for én. Hun kjøpte to, jeg nølte og lot det være. Hun er nok mer fornøyd med sitt valg enn jeg er med mitt. Ellers er jeg nok en person som ser mer framover enn bakover.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg går gjerne i demonstrasjonstog for fred, frihet og likestilling.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg er fristet til å svare Taylor Swift, bare for å irritere sønnen og datteren min. Haha, de er ikke så fan av henne! Men – jeg liker å forstå ulike perspektiver og er glad i å lytte til gode debatter. Jeg skulle derfor gjerne ha stått fast i heisen med Robert Moses og Jane Jacobs da kampen om byutvikling og bilens plass i New York sto på som verst. Det hadde vært spennende. Heldigvis vant Jane Jacobs til slutt, og Greenwich Village er en spennende bydel og ikke en tifelts motorvei.
Les også: Tek-giganter lover trygg utvikling av kunstig intelligens
Les også: KI brukt til å gjenskape stemmen til pasient etter sykdom
