Navn i nyhetene

– Håper flere samer får lære språket

Samiske Trond Kvernmo har slått rot der kanskje ingen skulle tru at nokon same kunne bu. Identiteten vil han bevare med det besteforeldrene kalte det hemmelige språket.

---

Hvem: Trond Kvernmo (57)

Hva: Leder av arrangementskomiteen for samenes nasjonaldag i Østfold. Er ellers styremedlem i Samer i Østfold

Hvorfor: Samenes nasjonaldag 6. februar

---


Jaså, en same i Fredrikstad – hvem hadde trodd det?

– Ja da, det skal være 122 av oss her, ifølge samemanntallet, men det er altså bare voksne som kan stemme ved valg. Det finnes jo ingen offisiell statistikk utover det. Enkelte kan fortsatt bli litt overrasket når de får vite at jeg er same, men det er på en positiv måte ved at de er nysgjerrige på samiske forhold og spør om slekta og hvor røttene mine er.

Det lurer jo også jeg på – hvor er de samiske røttene dine?

– Jeg har samisk far, som er vokst opp med to samiske foreldre på en tid da man helst ikke skulle snakke samisk, spesielt ikke på skolen. Han gikk på internatskole, riktignok ikke en av dem som hadde fornorskning som formål, men fikk likevel kjenne motstand mot bruk av samisk språk. Jeg vet at besteforeldrene mine snakket det andre kalte et hemmelig språk hjemme, og det var nok samisk. Selv vokste jeg opp på Hedmarken og har bodd i Oslo hele voksenlivet før jeg flyttet til Fredrikstad i 2020.

Hva driver samene med i Østfold?

– Vi har helt ordinære jobber, fra fabrikkansatt og regnskapsfører til politiker, spesialpedagog og realfagslektor i videregående skole, som jeg selv er. På styremøtene i foreningen Samer i Østfold har vi spøkefullt sagt at man må være professor for å føre protokoll, da vi også har et styremedlem som er professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Østfold.

6. februar er samenes nasjonaldag – hva betyr den for deg?

– Den dagen betyr omtrent det samme som 17. mai for meg – en dag for å feire nasjonalitet og kultur. Vi samer skulle bare hatt et felles språk, men det har jo mange av oss aldri fått anledning til å lære. Jeg forsøker å lære meg litt samisk nå, men det tilhører en annen språkgruppe og er vanskelig når jeg ikke kan bruke språket omgitt av dem som snakker det. Uansett gjør 6. februar at jeg føler meg nærmere min samiske identitet, da vi er flere sammen den dagen. Det gjør meg mer bevisst og fører til at jeg reflekterer mer over røttene. Det føler jeg også et sterkt behov for – det er jo der faren min kommer fra.

Hvordan markeres dagen i Østfold?

– Det startet med lavvutreff med aktiviteter og kafé i Fredrikstadmarka lørdag som var og fortsatte med gudstjeneste med samiske innslag i Moss kirke søndag. På selve dagen tirsdag bidrar Fredrikstad Kino i samarbeid med oss med gratisvisning av film for barnehager, med samisk tale og norsk tekst. Vi vil ha en lavvo på dagtid utenfor rådhuset, hvor folk kan stoppe for å spørre, lære samiske fraser, kaste lasso og få servert buljong, og det blir samisk eventyrstund for barn på biblioteket. Kveldstid blir det gudstjeneste i Trøgstad kirke og i Fredrikstad domkirke, hvor biskopen samt ordførerne i Fredrikstad og Sarpsborg stiller. På kirkekaffen blir det servert bidus, som regnes som samenes nasjonalrett. Konsistensen kan minne om sodd, og det er en gryte som tradisjonelt inneholder reinsdyr, potet, grønnsaker og kjøttkraft. Til sist har kinoen førpremiere på filmen «Tundraens voktere», som er veldig beskrivende om reindrift. Filmen ble invitert til filmfestivalen i Toronto, hvor den fikk gode kritikker.

Hvordan er det å være same i Fredrikstad og Østfold?

– Mest av uvitenhet, kan man bli spurt om hvor mange reinsdyr man har, selv om de fleste samer ikke driver med rein. Det er imidlertid en viktig næring for å bevare kulturen og som høster av naturen på en fornuftig måte, noe flere kunne lært av. Selv har jeg ikke møtt det jeg vil kalle fordommer, men andre har jo inntil ganske nylig fortalt om fordommer og trakassering i Fredrikstad. Jeg tror at faren for at sånt gjentar seg blir mindre av at vi fortsetter å opplyse.

I hvilken grad klarer du å bevare samisk identitet og kultur?

– Jeg bevarer identiteten ved å lære språket og lese meg opp på historie. Andre forsker på slekta. I min slekt finner vi forresten forfedre langs hele det lange strekket med reindrift og sørøstover langt inn i Sverige. Min nære slekt hører til i Gratangen.

Hva er ditt største håp for norske samer (om vi kan se alle som én gruppe) i 2024?

– Jeg håper i alle fall at vi får slutt på hets og fordommer. Og at folk henter informasjon før de mener sterkt om noe, slik jeg selv prøver å gjøre. Jeg håper også at alle samer får et tilbud om å lære språket, som henger sterkt sammen med kultur og identitet.

Vi har noen faste spørsmål også. Hvilken bok vil du trekke fram?

– Akkurat nå vil jeg trekke fram en veldig interessant bok av Sverre Nordmo, som jeg har begynt på, men ikke fullført ennå. «Gratangen 1940» handler om en lokalbefolkning i krig. Der ble jo tyskerne faktisk stoppet på sin vei nordover, før Norge senere kapitulerte.

Hva gjør deg lykkelig?

– Foruten å være sammen med familien, blir jeg lykkelig av å kunne gå en skitur på Hedmarksvidda i flott vær eller av å være ute på fjorden i Nord-Norge i midnattssol.

Hvem var barndomshelten din?

– Jeg tror ikke jeg hadde noen barndomshelt. Har aldri skjønt det med idoldyrking. Men jeg har stor respekt for de som tør å være seg selv.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hvis det bare er brudd med normalen, vil jeg si at jeg skeier ut når jeg gjør det jeg normalt ikke har tid til, som å oppsøke naturen og aktivitetene jeg er glad i.

Er det noe du angrer på?

– Det er sikkert mye jeg kunne angret på, men jeg synes det er bortkastet å bruke tid på det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg kunne gjerne stått fast i heisen med olje- og energiministeren og statsministeren, som jeg har en del spørsmål til angående en del logiske brister i olje- og energipolitikken. Og så lurer jeg på hvem som egentlig styrer norsk energipolitikk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: