Navn i nyhetene

Håkon Aasnes – 80 år og like strek

Hva har Fantomet og Donald Duck til felles med 91 Stomperud og Smørbukk? Jo, alle blitt tegnet av Håkon Aasnes, som nå hedres med en bok etter mer enn 50 år som profesjonell tegneserieskaper.

---

Hvem: Håkon Aasnes (80).

Hva: Tegneserieskaper.

Hvorfor: Boka om hans tegnerkarriere, «Norges største tegneserieskaper», foreligger nå.

---

Gratulerer med overstått 80-årsdag og bok.

– Jo, takk. I boka har de også tatt med min aller første tegneserie – fra 1949, eller kanskje et par år senere. Den ble tegnet på innsiden av permen til et julehefte, og det er mye knyttnever og skyting.

Helten ligner mistenkelig mye på Fantomet?

– Familien holdt en avis som tegneserien om Fantomet gikk i. Vi hadde gamle aviser på utedoen på gården i Aurskog, og da jeg bladde i dem fant jeg Fantomet.

Var det Fantomet som fikk deg til å begynne å tegne?

– Jeg vokste opp etter krigen og da var det knapt med alt. Fikk du en blyant mellom fingrene ble det til at du krotet over alt.

I boka leser vi at du debuterte på trykk med avisserien Tobram og Seidel i 1972. Hvor mange tusen seriesider har det blitt siden den gang?

– Nei, det vet jeg ikke. Veldig mye av det jeg har tegnet har ikke blitt utgitt, som serien om Zanthar, som jeg av en eller annen grunn kalte ham. Zanthar har både maske og pistolbelte. Den tegnet jeg da jeg var ferdig med militærtjenesten, og det er en krigsserie, men den holdt ikke skikkelig kvalitet.

Du har tegnet historier med over 20 ulike figurer, blant annet Donald Duck, Fantomet, Smørbukk, 91 Stomperud, Olsen-banden, Tuss og Troll, Gråtass, Vi på Eiketun og Annika. Har du en favoritt blant alt det du har tegnet?

– Fantomet. Jeg tegnet en historie for Semic, som det da het, med manus av Eirik Ildal. Den ble utgitt i Norge, Sverige og det ble sagt at det også ble utgitt i Tyskland og Italia.

Selv om du har passert 80, har du på ingen måte sluttet å tegne?

– Jeg er ferdig med juleheftet for 2023 med Stomperud. Det er bare å sende det. Og nå har jeg et ferdig opprutet ark som skal bli første side i Smørbukks julehefte for 2023.

Du ligger godt i forkant her?

– Jeg tegner alltid fort, men jeg går også fort trøtt. Jeg har et lite batteri som må lades før jeg kan fortsette. Hvis jeg hadde brukt en stoppeklokke hver gang jeg legger fra meg blyanten, ville den vist at jeg laget et julehefte på under ei uke. Men Stomperud begynte jeg med i august i fjor, og ble ferdig med først for et par uker siden.

Hvordan går du ellers fram når du tegner?

– Jeg tegner på en helt annen måte enn de fleste gjør nå. Jeg bruker fortsatt papir, tusj og pensel og fargelegger med akryl. PC bruker jeg bare når jeg skriver manus. Hvis du kan bruke PC på en ordentlig måte er det sikkert OK å lage tegneserier med den, men jeg reagerer på hvordan mange fargelegger seriene sine da.

Hvor får du ideene til tegneseriene dine fra?

– Til Stomperud har jeg noen historier fra da jeg var i militæret i Indre Troms. En gang fikk vi beskjed fra sersjanten om at arbeidsskjortene vi brukte skulle leveres til destruksjon. Da nappet vi av skulderklaffene, men da sersjanten oppdaget det, fikk vi beskjed om å sy dem på igjen. Det ble en historie i Stomperud. Men det sluttet ikke med det. Et av barnebarna mine fikk en kjæreste, og det viste seg at bestefaren hans var den samme sersjanten. Da sendte jeg det Stomperud-heftet til ham.

Er det tegnere du har latt deg inspirere av?

– Wilson McCoy, som tegnet Fantomet. Han tegnet voldsomme skurker med eggehoder, piggsveis, knekte neser, oppbrettede skjorteermer og sneip i munnvika.

Hvor lenge kommer du til å fortsette å tegne?

– Jeg er pensjonist, og har ikke annet å gjøre.

I 2012 var det 91 Stomperud som hadde jubileum. I anledning 75-årsdagen da, fikk Håkon Aasnes møte den «evige soldat», i form av August Sanengen.

Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Robinson Crusoe». Den har jeg lest om igjen tre-fire ganger, og jeg kunne tenkt meg å ta den fram igjen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg kan være fornøyd med en dag, etter å ha fått gjort det jeg bestemte meg for å gjøre, både jobbmessig og i forhold til familien.

Hvem var din barndomshelt?

– Fantomet, selvsagt. Vi ungene lekte Fantomet hjemme på gården i Aurskog, og jeg var Fantomet med pistoler spikket av småplanker.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg misliker meg selv mest når jeg ikke får gjort det jeg har satt meg som mål, når tida går fra meg. Snart blir det en sånn dag med skiskyting på TV. Hvis de norske ikke vinner, vil jeg tenke at det var bortkastet tid å se på det. På samme måte som når jeg har sett dårlige TV-serier.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da prøver jeg å pønske ut en tegneserieidé i godstolen med en whisky ved siden av.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Demonstrasjonstog er ikke min stil, men jeg kunne kanskje ha gått i tog mot krigen i Ukraina og mot Putin.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke skaffet meg en bedre utdannelse. Da jeg var ferdig med realskolen ville mora mi at jeg skulle ta artium, men jeg var så lei av skolen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ingen.

Mer fra Dagsavisen