Innenriks

Regjeringen ser på reglene for handel med isbjørn

Bare Kina importerer flere isbjørnskinn enn Norge. Regjeringen vurderer nå reglene for denne handelen. Importen må stanses helt, mener Arne Nævra, tidligere stortingsrepresentant for SV.

I sin tid som stortingsrepresentant stilte Nævra flere ganger spørsmål til klima- og miljøministeren om importen av isbjørnskinn. Først til Ola Elvestuen (V) i hans tid som statsråd, og deretter til Sveinung Rotevatn etter at han overtok posten. Senest i november 2020 svarte Rotevatn på dette.

Rotevatn opplyste da at han ville «vurdere om det er behov for nye tiltak for å regulere import og handel med isbjørnprodukter, og i så fall hvordan et slikt tiltak best kan gjennomføres».

Høringsforslag kommer

Nå har Dagsavisen spurt Klima- og miljødepartementet om dette er blitt fulgt opp av den nye regjeringen. Vi har fått svar fra statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp).

– Internasjonal handel med isbjørn til Norge er allerede i tråd med våre plikter etter CITES-konvensjonen. Vi ser likevel på om reglene burde endres, sier Heen.

– Derfor arbeider vi med et høringsforslag med endringer i den norske CITES-forskriften innenfor handlingsrommet konvensjonen og handelsregelverket gir. Vi tar sikte på en alminnelig høring i løpet av høsten, fortsetter Heen.

Arne Nævra er ikke fornøyd med dette.

– Det er en svært passiv holdning at mulige endringer av regelverket, «innenfor handlingsrommet konvensjonen og handelsregelverket gir», skal ut på høring. Det er jo selve CITES-regelverket som må endres. Det må rett og slett bli en oppjustering av isbjørnens truetstatus, sier Nævra.

I CITES-konvensjonen, som regulerer den internasjonale handelen med både truede dyre- og plantearter, er isbjørn i dag plassert i «Appendix II» sammen med 522 andre pattedyr. Dette tilsier at disse artene blir vurdert til ikke nødvendigvis å være truet av utryddelse, men at de kan bli det, hvis handelen med dem ikke blir nøye kontrollert.

Isbjørnen ble fredet i Norge i 1973 og jakt på den ble forbudt. Men i andre land jaktes det fortsatt på den, og isbjørnskinn kan gå for svært høye beløp.

Har vært ønsket av USA

Når det gjelder de 325 pattedyrene som er plassert i «Appendix I» i CITES-konvensjonen, blant annet tigere og gorillaer, er derimot all handel fullstendig forbudt, med sjeldne unntak som har med vitenskapelig forskning å gjøre.

– Det hadde jo vært flott om Norge, med sitt spesielle engasjement for Arktis, og som ser klimaendringene sterkest, kunne stått i spissen for CITES-oppjusteringen på isbjørn, slik at den flyttes fra Appendix II til Appendix I, sier Nævra.

Neste anledning til å gjøre noe slikt blir i november i år. Da er det ny CITES-konferanse, denne gang i Panama. Under CITES-konferansene både i 2010 og 2013 foreslo USA en oppjustering i tråd med det Nævra ønsker. Det skjedde etter at USA i 2008 innførte forbud mot handel med isbjørnskinn.

U.S. Fish & Wildlife Service, som har ansvaret for å forvalte USAs plante- og dyreliv, har begrunnet ønsket om en oppjustering med den omfattende jakten på isbjørn, og den store eksporten av isbjørnskinn og andre deler av isbjørn til så mange som om lag 70 land.

«Kommersiell handel forsterker trusselen mot arten forårsaket av tap av habitat», konstaterer U.S. Fish & Wildlife Service.

Tapet av leveområder, som det refereres til, skyldes klimaendringene som fører til mindre og tynnere is, og det må isbjørnene forsøke å takle i tillegg til den omfattende jakten på dem.

«Kan utgjøre en trussel»

«I Canada, Alaska og på Grønland skytes det årlig omtrent 700 isbjørn. I russisk Arktis er isbjørnjakt ulovlig, men det skytes likevel et ukjent antall isbjørn der hvert år», opplyser Norsk Polarinstitutt.

«Det er grunnlag for å stanse import av isbjørnskinn fra canadiske bestander», konkluderte Norsk Polarinstitutt i 2019, etter å ha fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å utrede om det var grunnlag for et midlertidig importforbud fra Canada.

Norsk Polarinstitutt begrunnet sin konklusjon med «et føre-var-hensyn og Norges rolle som importør med tilhørende tilsynsansvar». Det ble også påpekt at det var «tvil om opprinnelsen til skinn som kommer fra Canada».

Året etter, i 2020, var det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin tur til å vurdere isbjørnskinnhandelen, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

«VKM kan ikke utelukke at internasjonal handel med isbjørn fra Canada kan utgjøre en trussel mot artens overlevelsesevne», var konklusjonen.

«Handel er ikke hovedtrusselen mot isbjørnens videre overlevelse, men det internasjonale markedet for handel med isbjørnprodukter er betydelig. Det er usikkert om fangst av isbjørn som inngår i internasjonal handel, foregår på en bærekraftig måte», påpekte VKM også i sin rapport.

– CITES-regelverket som må endres. Det må rett og slett bli en oppjustering av isbjørnens truetstatus, sier Arne Nævra, tidligere stortingsrepresentant for SV.

Nest største importør

Den betydelige handelen med isbjørn er tidligere dokumentert av forfatter og naturfotograf Ole Jørgen Liodden i boka «Polar Bears & Humans», som ble utgitt i 2019. Her går det fram at bare Kina er en større importør av isbjørnskinn enn Norge. Nå har Liodden på nytt sjekket databasen til CITES for de nyeste importtallene.

– Tallene viser at Norges andel av den globale importen av isbjørnskinn er økende. I perioden 2011–2015 sto Norge for 5,8 prosent av importen av isbjørnskinn. I perioden 2016–2020 økte denne andelen til 9,8 prosent, forteller Liodden.

Dette innebærer at det ble importert 168 isbjørnskinn til Norge i løpet av tiårsperioden fra 2011 til og med 2020.

I 2017 var den norske andelen av den globale importen på hele 17,5 prosent, mens den i 2020 sank til 5,1 prosent.

– Men det er en treghet i systemet med etterslep av registreringen, og antallet isbjørnskinn i CITES-databasen for 2020, vil nok øke etter hvert, tror Liodden.

I likhet med Arne Nævra har han lenge stått på for en stans i importen av isbjørnskinn, og Liodden tror han har mange nordmenn på sin side i det spørsmålet.

– 95 prosent av befolkningen vil nok bli sjokkerte over å få høre at Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn og at Norges andel av isbjørnskinnimporten er økende, tror han.

Skinn prises høyt

Kjennskapen til denne importen er iallfall svært begrenset. Det viser en spørreundersøkelse InFact gjorde for Naturfokus i november i fjor. 90,3 prosent svarte da at de ikke visste at Norge importerer isbjørnskinn.

Så mange som 39,8 prosent svarte «vet ikke» på spørsmålet om de synes slik import fortsatt bør være tillatt.13,5 prosent svarte ja på spørsmålet om videre import.

46,7 prosent mente at denne importen burde forbys.

Da Dagsavisen skrev om handelen med isbjørnskinn i 2008, fikk vi opplyst at turister fra både Russland, Kina, Australia og Japan betalte mellom 55.000 og 70.000 kroner for et importert isbjørnskinn med hode og labber, når de kom til Svalbard. Nå er prisen 120.000 kroner, får Dagsavisen opplyst.

Ole Jørgen Liodden kan fortelle om langt høyere priser, og om et isbjørnskinn priset til formidable 800.000 kroner i en butikk i Oslo for et par år siden.

I 2020 skrev Klassekampen at det ble betalt opptil 600-700.000 kroner for fine isbjørnskinn med hode i Kina, som altså er den suverent største importøren av isbjørnskinn. I perioden 2011–2020 importerte Kina 1.547 isbjørnskinn, ifølge tallene Liodden har hentet ut fra databasen til CITES.

– I Kina har store isbjørnskinn blitt et statussymbol. Noen ser nok også litt på isbjørnskinn som et investeringsobjekt, ettersom prisene har gått opp, sier Liodden.

– Harmonerer dårlig

I likhet med Arne Nævra, er Liodden ikke fornøyd med hvordan Klima- og miljødepartementet nå vil følge opp importen av isbjørnskinn.

– Det hjelper lite at en ny norsk CITES-forskrift skal ut på høring uten at norske myndigheter seriøst ordner opp i klare brudd på CITES-konvensjonen, sier Liodden.

Liodden forteller at mange isbjørnskinn som kommer til Norge fra Canada, mangler en «tag» i metall eller plast, som skal være festet til skinnet, selv om det er et krav om at alle skinn som eksporteres fra Canada skal være merket på denne måten. Dette merket garanterer at den aktuelle isbjørnen er felt i forbindelse med lovlig jakt og hvor den stammer fra.

Liodden kan også opplyse at andelen hunnbjørner som kan skytes, er siden 2019 blitt doblet i deler av Canada, og at det nå også jaktes på isbjørn i områder i landet hvor det har vært nedgang i de lokale bestandene.

– I flere områder i Canada går man aktivt inn for å redusere antall isbjørner, og det vil være et klart brudd på CITES-avtalen å tillate kommersiell handel av isbjørnskinn fra slike områder, påpeker Liodden.

Han kan dessuten fortelle at det i Quebec-provinsen ikke er noen totalkvote for jakt på isbjørn, og heller ikke krav om å rapportere inn alle isbjørnene som blir skutt.

– Også dette harmonerer dårlig med CITES-avtalen, sier Liodden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen