To år har gått siden den forrige utgaven av Living Planet Report – en rapport som i seg selv burde ha skremt politikere til umiddelbar og resolutt handling. I stedet har det gått fra vondt til verre, konstaterer assisterende generalsekretær Else Hendel i WWF Verdens naturfond.
– Dessverre ser vi at nedgangen i bestandene som ble dokumentert for to år siden, fortsetter, mer eller mindre med uforminsket styrke. Og selv om man enkelte steder har fattet noen beslutninger som har gjort det bedre for naturen og artene som lever der, er totalsummen av negative påvirkninger så mye større, sier Hendel.
– Det vises altfor lite lederskap fra verdens politikere når det gjelder å ta tak i de underliggende drivkreftene og snu den pågående ødeleggelsen av naturgrunnlaget vårt.
18 prosent ned i Europa
Forrige Living Planet Report viste at verdens dyrebestander hadde minket med 68 prosent siden 1970.
Årets rapport er den mest omfattende noensinne. Den omhandler 32.000 bestander av fisker, fugler amfibier, krypdyr og pattedyr som forskere har overvåket – 11.000 bestander mer enn i 2020-rapporten. I tillegg er 838 flere arter inkludert.
WWF nøler derfor ikke med å kalle årets Living Planet Report for en av verdens viktigste vitenskapelige statusrapporter på naturens tilstand globalt.
Rapporten konkluderer med at globalt sett har de overvåkede dyrebestandene minket med 69 prosent i perioden 1970 til 2018.
Dyrebestandene i Latin-Amerika har hatt størst tilbakegang med hele 94 prosent i denne perioden.
Europa og Sentral-Asia har sluppet «billigst» unna det med en nedgang i bestandene på 18 prosent.
For ferskvannsarter har den globale nedgangen i bestandene vært på 83 prosent. I den sammenheng er det verdt å merke seg at ferskvann dekker mindre enn 1 prosent av planetens overflate, ifølge WWF, og kampen om ferskvannet er ventet å hardne til på grunn av klimaendringene vi allerede er langt inne i.
Arealendringer er fortsatt den største trusselen mot naturen, men hvis vi ikke klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, vil klimaendringer sannsynligvis bli den dominerende årsaken til tap av biologisk mangfold i de kommende tiårene, mener WWF.
De stigende temperaturene er allerede skyld i hendelser som dreper et stort antall individer av en enkelt art på kort tid, og også de første tilfellene av utryddelse av arter, ifølge Living Planet Report.
[ Norsk natur kjemper for livet ]
– Vi kan ikke gjemme oss
– Vi vet hva som skjer. Vi kjenner risikoene. Vi kjenner løsningene. Det vi akutt trenger nå er en plan som forener verden i å håndtere denne eksistensielle utfordringen, skriver Marco Lambertini, generalsekretær i WWF International, i forordet til årets utgave av Living Planet Report.
Lambertini understreker at det på ingen måte vil være tilstrekkelig å stoppe tapet av natur, men at målet må være å gjenopprette naturen, og han mener det det gode grunner for en slik ambisjon.
– For det første fordi vi har mistet og fortsetter å miste så mye natur i en slik hastighet at vi trenger denne høyere ambisjonen. Og for det andre fordi naturen har vist oss at den kan komme tilbake – og raskt – hvis den får en sjanse. Vi har mange lokale eksempler på natur- og dyrelivscomeback, enten det er skog eller våtmark, tigere eller tunfisk, bier eller meitemark, påpeker Lambertini.
Vi har dermed fortsatt én siste sjanse, konstaterer WWF, men da må det handles umiddelbart – også her i Norge.
– Norske politikere må erkjenne at naturen ikke er utømmelig, og at måten vi har overforbrukt naturen på de siste tiårene, ikke er liv laga, sier Else Hendel i WWF Verdens naturfond.
– Det vil kreve store investeringer å bevare og restaurere tilstrekkelig av norsk natur, men det kommer til å bli så mye dyrere å la være. Vi kan ikke gjemme oss bak en illusjon om at vår ressursbruk her til lands er bærekraftig og at «business as usual» er den eneste veien framover, fortsetter hun.
[ 17.500 av verdens treslag kan dø ut ]
– Flere nasjonalparker
– Marco Lambertini skriver at vi trenger mer natur ved utgangen av inneværende tiår enn ved starten av tiåret. Hvor mye mer natur trenger vi?
– Å si noe om hvor mye natur som trengs, er litt som å si hvilke arter som er «viktige eller uviktige». Vi vet altfor lite om hvordan ting henger sammen i naturen, og om hvilke konsekvenser det får når arter eller annen natur forsvinner – i hvert fall sjelden før det er for sent, svarer Hendel.
– Det kan være vanskelig å vite hvilke deler av et fly man kan fjerne uten at det faktisk faller ned, og slik bør man også tenke om naturens mangfold.
– For at vi skal sikre livsgrunnlaget til folk, må vi ta vare på mest mulig natur, og sørge for at naturen fullt ut fungerer. Det er til det beste for artene som lever der, og for oss selv.
– Hvordan kan vi få mer natur i Norge?
– Vi har en lang vei å gå for å ta vare på norsk natur. I forkant av naturtoppmøtet i Canada nå i desember, snakkes det om behov for å forplikte verdens land til vern av 30 prosent av naturen på land og i havet, og da kommer vi nok ikke utenom at det må restaureres mye natur for å nå bevaringsmålet, svarer Hendel.
– På land betyr dette flere nasjonalparker, flere landskapsvernområder og flere naturreservater. Men like viktig er å minimere ødeleggelsen av norsk natur, i form av eksempelvis nedbygging, utbygging og intensive driftsformer innen jord- og skogbruk. Aller helst må vi få på plass tiltak som sikrer en samfunnsutvikling der vi får mer natur, ikke mindre.
[ Fortviler over at nedgangen i antallet fuglearter fortsetter ]
Slakter statsbudsjettet
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, gir på ingen måte uttrykk for at politikerne har skjønt hva naturen nå trenger, mener Hendel.
– Forslaget til statsbudsjett er milevis unna å være tilstrekkelig for å beskytte naturen og forvalte den innenfor planetens tålegrenser, konstaterer hun.
– Selv om Klima- og miljødepartementet presenterer flere positive tiltak, kuttes det dramatisk i midlene som settes av til å ta vare på natur. Et eksempel er kutt til skogvern, den sikreste budsjettposten for å bevare norsk natur.
– I tillegg tas det altfor lite naturhensyn i aktiviteter under de andre departementene, og det trengs for eksempel mer midler til naturkartlegging for havvind.
– Noe av det viktigste regjeringen må levere på i 2023 er å følge opp den globale naturavtalen som skal vedtas i desember, med en konkret handlingsplan for hvordan Norge skal følge opp forpliktelsene her hjemme, understreker Hendel.
– Har vi kommet dithen at det handler om å redde stumpene nå?
– Det er fremdeles mulig å gå fra naturtap til mer natur, men det krever politisk vilje og innsats til å tak i den største trusselen mot en levelig framtid, og en erkjennelse av at det må settes i gang tiltak så raskt som mulig, framfor å bare fortsette naturforbruksfesten og utsette i 10-20-30 år det vi faktisk må gjøre nå.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
