Innenriks

Over 180 fuglearter er utryddet. Nå er 1.409 andre fuglearter globalt truet

Hver åttende fugleart i verden er utrydningstruet, ifølge ny rapport. Det understreker behovet for vern av alle de 97 områdene i Norge som er spesielt viktige for fuglene, mener BirdLife Norge.

Vern av alle disse såkalte IBA-områdene (Important Bird Areas) ved å gjøre dem til naturreservater, vil få stor positiv effekt også for fugler langt utenfor Norges grenser, påpeker Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge.

– Om lag halvparten av fugleartene i Norge er trekkfugler, og så godt som alle IBA-områdene er viktige på grunn av fuglearter som trekker ut av landet om vinteren, eller for trekkfugler fra arktiske strøk som trekker gjennom Norge eller overvintrer i Norge, opplyser Solbakken.

– Mange trusler

– Hvorfor er det nødvendig å verne alle IBA-områdene?

– Vern vil være en beskyttelse mot mange trusler, først og fremst tekniske inngrep, nedbygging eller omdisponering til andre arealbruksformål, svarer Solbakken.

Dette er allerede reelle trusler for en god del av IBA-områdene, ifølge ham.

– Svært mange av IBA-områdene er knyttet til marin våtmark eller våtmarksområder i innlandet. De fleste av disse er mer eller mindre truet av nedbygging og tekniske inngrep, sier Solbakken.

– Hvordan har dere kommet til at det er 97 områder – 17 av dem på Svalbard og Jan Mayen – som er spesielt viktige for fuglene?

– Det er vitenskapelig metodikk som ligger bak utvelgelsen av IBA-områder. Til sammen 20 kriterier har blitt utviklet for identifisering av IBA-er i Europa, svarer Solbakken.

– De er basert på stedenes viktighet for truede arter, fugler som opptrer i store ansamlinger, og sammensetninger av arter begrenset til et bestemt biom (biom = hovedtyper av livsmiljø).

Flere av de norske IBA-ene hvor den truede horndykkeren er å finne, står uten god beskyttelse, konstaterer BirdLife Norge.

1.409 truede arter

Noen av de 97 IBA-områdene er allerede vernet, som Vansjø naturreservat i Moss og Rygge, Øra naturreservat i Fredrikstad og Kjørholmane naturreservat i Sola kommune.

– Men hvis alle vernes og beskyttes 100 prosent for framtiden, så vil det bety at naturen og fuglene der kan bestå som i dag. Disse naturverdiene blir da sikret et videre liv, påpeker Solbakken.

– Det blir likevel ikke mer fugler eller annen natur av at noe som finnes i dag får bestå. Skal det bli mer natur, må man legge til rette for restaurering eller tilbakeføring av områder, tilføyer han.

I stedet fortsetter leveområdene til mange fugler å bli nedbygd og ødelagt, både nasjonalt og globalt, går det fram av rapporten «State of the World´s Birds, som BirdLife International nylig lanserte.

Dette er de største truslene mot de 1.409 fugleartene som nå har status som globalt truet, ifølge rapporten:

Jordbruk, skogbruk, fremmede arter, jakt og fangst, klimaendringer og bygging av boliger og næringsbygg.

I tillegg til at hver åttende fugleart er globalt truet, er veldig mange andre arter i tilbakegang, og for mer enn 180 arter er det for sent. De er alle blitt utryddet i løpet av de siste århundrene, ifølge rapporten.

13.600 IBA-områder

Bevaring av viktige områder for fuglene, er ett av mange tiltak som kan bidra til å snu denne urovekkende utviklingen, påpekes det i «State of the World´s Birds». Over 13.600 IBA-områder er blitt identifisert over hele verden, men bare 450 av dem blitt vernet siden 2013.

At ikke flere er blitt vernet her til lands, handler ikke om manglende innsats fra BirdLife Norge.

– Vi har bedt flere miljøministere, regjeringer og Stortinget om å verne dem i mange sammenhenger over mange år, påpeker Solbakken.

– Myndighetene er generelt positive til tanken, men relativt lite har skjedd i praksis. Det har ikke vært politisk flertall for et reelt taktskifte i naturvernarbeidet i Norge. Årsaken er nok at ingen av de store regjeringspartiene, de seneste årene, har gått til valg på naturvernsaken og at de derfor ikke trenger å levere på det til sine velgere.

– I desember skal verdens ledere bli enige om en global naturavtale i Montreal i Canada. Norges mål, som del av to høyambisjonskoalisjoner, er en avtale som omhandler vern av 30 prosent av klodens arealer. Det framgikk av et nylig intervju med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i Dagsavisen. Tilsier det også et vern av de norske IBA-områdene?

– Ja, utvilsomt. En realisering av denne ambisjonen medfører at all den viktigste naturen – inkludert alle IBA-områdene, må vernes som naturreservater, svarer Solbakken.

Svarthalespove er en av to fuglearter i Norge som er prioriterte arter. Flere hekkeområder i Nord-Norge står uten formelt vern. Vern av IBA-er vil sikre mange viktige områder der svarthalespoven finner næring under hekking og trekk, påpeker BirdLife Norge.

– I motsatt retning

– Årsaken til at IBA-områdene er så viktige er at naturverdiene er høykonsentrert der, ikke at områdene er så store i utstrekning. Men de må stå først på listen for utvidet vern siden hensikten er å sikre unike naturverdier, ikke å verne mest mulig gråstein eller mindre viktig natur, noe som også kan bli et resultat, fortsetter Solbakken.

Han har likevel liten tro på at regjeringen vil sette i gang med storstilt vern av natur som er viktig for både fugler og mange andre arter.

– Siden Norge er med i en høyambisjonskoalisjon for 30 prosent vern, betyr jo dette at man straks kan starte jobben med å verne 30 prosent av den viktigste naturen på land og i havet i Norge. Naturvernmål er jo enklere å nå enn klimamål. Mens klimagassutslipp påvirker hele jordkloden samtidig, så ligger jo naturen der den ligger. Man trenger derfor ikke vente på andre land for å komme til målet, påpeker Solbakken.

– Men dette rimer dårlig med kuttet til naturvern i forslaget til statsbudsjett for 2023. Kutt av midler til for eksempel skogvern, er et steg i helt motsatt retning.

– Så det er kanskje ikke flertall i regjeringen for Norges deltakelse i denne høyambisjonskoalisjonen for 30 prosent vern. Det vil i så fall ikke være noe nytt at det ikke er flertall for å redde verden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen