– Trump er fremdeles favoritt

HVEM: Eirik Løkke

HVA: USA-kjenner og rådgiver hos Civita

HVORFOR: Følger USA-valget tett

Det ble ingen stor rød bølge i valget likevel. Hva skjedde?

– Den viktigste forklaringen var at mange av de republikanske kandidatene var for ekstreme. Valgfornektere støttet av Donald Trump gjorde at republikanerne tapte mange kamper de antakelig ville vunnet med mindre ekstreme kandidater. I tillegg fikk demokratene drahjelp av Høyesterett som i sommer opphevet Roe vs. Wade, altså grunnlovsbeskyttet rett til abort. Det medfører at det igjen er politikere som bestemmer, og dermed ble det også viktig for mange velgere å støtte politikere som ønsker at kvinner selv skal få bestemme over egen kropp.

Demokratene får kontroll i Senatet, etter at de nå har vunnet både i Nevada og Arizona. Nå blir ikke omvalget i Georgia avgjørende likevel, men hvor viktig er det?

– Det fremdeles viktig, ettersom en ekstra demokrat i Senatet vil gi noe mer mulighet for det demokratiske lederskapet til å manøvrere. Eksempelvis vil ikke senator Joe Manchin lenger ha veto i Senatet.

Tirsdag er det ventet at Trump skal kunngjøre at han stiller igjen. Men valget var ingen opptur for ham – hvor sannsynlig er det at han blir republikanernes kandidat igjen?

– Han er fremdeles favoritt til å bli republikanernes kandidat, selv om mange av kandidatene han støttet tapte i mellomvalget. Etter at Florida-guvernør Ron DeSantis ble gjenvalgt med nesten 20 prosentpoeng, er det mange som holder ham som favoritt til å bli republikanernes kandidat i 2024. Men vi er mange som har spådd Trumps endelikt tidligere, og tatt grundig feil.

Hva med Joe Biden, tror du han blir Demokratenes kandidat igjen om to år?

– Jeg håper i hvert fall ikke han stiller. Når man passerer 80 år, har man lite å gjøre i Det hvite hus. Og jeg synes også Bidens alder preger ham. Det vil være uansvarlig av ham å stille på nytt. Men om Biden ser den på samme måte er jeg usikker på.

Du har sagt at du tror Republikanerne i Huset vil stille Biden for riksrett. Men mange har sådd tvil om grunnlaget for det. Er det virkelig så enkelt at de kan gjøre det uansett?

– Ja, fordi riksrett grunnleggende sett er en politisk prosess, og ikke en juridisk. Så mener flere grunnlovseksperter at medlemmene av Representantenes hus må ha et gyldig grunnlag. Men dette står enhver representant fritt til selv å definere. Det innebærer at så lenge man får et flertall av medlemmene av huset til å støtte kravet om riksrett, så blir det riksrett. For å dømme en president i riksrett kreves det 2/3-flertall i Senatet. Det kommer neppe til å skje.

Mange så dette valget som en kamp for demokratiet. Er du mer optimistisk etter valget?

– Ja, jeg er det. Det at mange velgere avviste ekstreme kandidater var oppløftende. Men dette friskmelder ikke det amerikanske demokratiet. Polariseringen og den dype splittelsen eksisterer fremdeles. Og det republikanske partiet, gjennom å nominere kandidater som ikke aksepterer valg, har demonstrert manglende demokratisk sinnelag. Den situasjonen er fremdeles et problem.

Du har fulgt amerikansk politikk lenge. Hvordan ble du så opptatt av det?

– Norge er veldig påvirket av amerikansk og britisk kultur. Jeg er et «offer» for den amerikanske kulturimperialismen. Under den første Golfkrigen (1990–1991) hadde vi akkurat fått kabel-TV hjemme, og som 10-åring satt jeg trollbundet til CNN for å følge utviklingen. Med kabel-TV kom også tilgangen på Hollywood rett i stua. Politikk har jeg mer eller mindre alltid vært opptatt av, og kombinasjonen av Hollywood og politisk interesse gjorde jo inngangen til amerikansk politikk ganske åpen. Siden valgkampen i 1992 mellom Bush senior og Bill Clinton har jeg vært hektet.

[ Mike Pence: Trump var hensynsløs ]

Så de faste spørsmålene: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Memoarene til Madeleine Albright, som hun utga i 2003, gjorde et dypt inntrykk på meg. Hun personifiserte på mange måter det liberale etos gjennom sin motstand mot det autoritære, ettersom hun måtte flykte fra nazistene så vel som kommunistene. Hun understreket alltid at hun hadde mye å takke USA for. Jeg tenker at USA og Europa har mye å takke Madeleine Albright for.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien min og jobben. Jeg er så heldig at jeg både kan bruke mye tid sammen med familien, særlig nå som barna er små, og få tid til å jobbe mye. Det er et stort privilegium å få jobbe i Civita, hvor jeg kan forfølge mange av mine interesser, og samtidig har mye fleksibilitet til å kombinere jobb og familie.

Hvem var din barndomshelt?

– Rambo (Sylvester Stallone).

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har flere dårlige egenskaper. Den som plager meg mest, er når jeg ikke evner å innrømme feil samt manglende vilje til å lytte på motpartens argumenter, fordi det blir viktigere «å vinne en debatt» fremfor å lære noe.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg drikker veldig lite alkohol. Jeg kan til gjengjelde drikke altfor mye cola. I tillegg kan jeg skeie ut ved å spise for mye snacks eller godteri.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Mange ting. De siste demonstrasjonene jeg har deltatt på, har vært støtte til Ukraina og demonstrantene i Iran.

Er det noe du angrer på?

– Tja. Små ting i så fall. Jeg skulle gjerne ha lært flere språk, og brukt mer tid på bøker fremfor Hollywood i ungdomstiden.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jürgen Klopp. Jeg har vært lidenskapelig Liverpool-tilhenger siden midten av 80-tallet. Jeg har noen ideer til Klopp om hvordan LFC skal bli bedre fremover!

[ Dagsavisen møtte fans i Florida: Dette er Ron DeSantis ]

[ – Det står om krigen for Amerikas sjel ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen