Navn i nyhetene

– Andre kriser har gått foran kutt i klimagassutslippene

Går det mot et «klimafloppmøte» i Egypt? – I fjor økte verdens klimagassutslipp med 6 prosent. For å klare å nå 1,5-gradersmålet må ambisjonene dobles, sier Kathrine Sund-Henriksen i ForUM.

Hvem: Kathrine Sund-Henriksen (42).

Hva: Daglig leder for Forum for utvikling og miljø (ForUM) – et nettverk for 60 norske organisasjoner.

Hvorfor: Fram til 18. november er det klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh i Egypt. ForUM koordinerer norsk sivilsamfunns tilstedeværelse der.

Verken Storbritannias nye statsminister Rishi Sunak, kong Charles eller klimaaktivist Greta Thunberg skal dit. Er ikke klimatoppmøtet så viktig når slike størrelser dropper dette møtet?

– Klimatoppmøtet i seg selv er ikke mindre viktig selv om noen profilerte ledere og aktivister velger å ikke delta. Det er de lange prosessene og forhandlingene som skjer i forkant av toppmøtet og underveis, og hva de nasjonale myndighetene har med seg i kofferten, som er det aller viktigste. Samtidig skal det heller ikke undervurderes at hvem som møter på toppledernivå, sier noe om hvor viktig de mener at toppmøtet er og hva det kan ha å si for resultatet.

Det er varslet opp til 30 varmegrader og strålende solskinn de kommende dagene i naturskjønne Sharm el-Sheikh. Motivasjonen for å bli enig om gode klimaløsninger vil kanskje ikke være på topp i slike omgivelser?

– For enkelte vil nok varmen tvert imot være en motivasjon. For mange land i sør brenner klimaendringene under beina, og de har ikke råd til at avtaler eller ambisjoner svekkes.

Til tross for tørke, storflommer og uvær knapt ingen har sett maken til i mange land i år, kan det virke som om det ikke er altfor mange som er bekymret for klimaendringene…? I Tyskland, Frankrike og Spania, hvor temperaturene har nærmet seg Sharm el-Sheikh-nivå i det siste, har folk i stedet for å ta til gatene, dratt til badestrendene.

– For oss i Europa er det litt nytt å oppleve så sterke konsekvenser av global oppvarming, men milliarder av mennesker i det globale sør har lenge levd med konsekvensene av global oppvarming, med ekstrem tørke, flom og hete. De har også ropt i årevis om at myndigheter i både nord og sør tar mer klimaansvar, men dessverre er det sjelden at slike demonstrasjoner fører til store overskrifter her hjemme. Og for de millionene som i år har forsøkt å overleve flom i Pakistan eller tørke i Somalia, har det nok ikke vært bading som har stått i veien for det å ta til gatene.

Nylig ble det lagt fram en FN-rapport som viser at vi er på vei mot en global oppvarming som er langt på vei dobbelt så høy som målsettingen på 1,5 grader. Det bekrefter vel at verdens toppolitikerne ikke har tatt klimaendringene på alvor?

– Jeg vil svare både ja og nei til dette. Heldigvis har verdens ledere gjennom løftene som er gitt på klimatoppmøtene, vist at de har forstått alvoret, i hvert fall på papiret. Det kritiske er at løftene og avtalene ikke er tilstrekkelige og at gjennomføringen har kommet for kort. I fjor økte verdens klimagassutslipp med 6 prosent. Norge har kun kuttet rundt 4 prosent av klimagassutslippene fra 1990-nivået og har nå snart bare 7 år på å kutte 55 prosent fram mot 2030. Det viser jo at de ikke helt har tatt alvoret innover seg.

Er det noen som helst grunn til å tro at klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh vil kunne bety et vendepunkt i positiv retning, når politikerne også må hanskes med energikrise, krig i Ukraina, økende matvarepriser og mer til, som det kanskje er mer fristende å prioritere?

– Det er en viss fare for at både løfter om nye tiltak og ambisjonsnivået for utslippskutt og klimafinansiering vil svekkes av verdenssituasjonen. Fram til nå har andre kriser eller behov gått foran kutt i klimagassutslippene. Nå argumenteres det for at Norge skal eksportere mer olje og åpne nye oljefelt for å forsyne EU med energi. I denne situasjonen er det ekstremt viktig at sivilsamfunnet sine budskap også kommer frem, tas på alvor og lyttes til, selv om vi ikke har mange millioner kroner å bruke på å påvirke politikere.

Hva mener dere i ForUM må bli oppnådd i løpet av klimatoppmøtet for at politikerne skal kunne dra hjem fra Egypt med rak rygg?

– I det minste må alle løftene fra (klimatoppmøtet i) Glasgow fortsette å gjelde. Men for at vi skal klare å nå 1,5-gradersmålet, må også ambisjonene dobles. Vi forventer at Norge som et land som historisk har sluppet ut store mengder klimagasser og tjent seg rikt på olje og gass, går foran og har med seg forslag som kan sikre en opprettholdelse av 1,5-gradersmålet. Dette betyr en klar oppskalering av ambisjonsnivåene for både klimafinansiering, utslippskutt, tilpasning og tap og skade.

ForUM har en egen klimagruppe som omfatter alt fra WWF Verdens Naturfond til Norges Kristne Råd. Klimagruppa har nå laget et innspill til klimatoppmøtet på 13 sider. Vet du om noen av våre politikere har lest de sidene så langt?

– Som en nettverksorganisasjon som rommer store deler av norsk sivilsamfunn, og med et så samlet og godt posisjonsnotat, både tror og forventer jeg at klima- og miljøminister Espen Barth Eide har lest posisjonsnotatet. Og så håper jeg at statsminister Jonas Gahr Støre tar seg tid til å lese igjennom det før han ankommer Sharm El-Sheikh.

Hvordan bør norske politikere forholde seg under klimatoppmøtet?

– De bør selvsagt være konstruktive, lyttende til landene i sør og til norsk og internasjonalt sivilsamfunn, og vise at den eneste veien å gå er med raske skritt mot et klimavennlig samfunn. De må også være tydelige på viktigheten av menneskerettighetene i alle prosessene og på alle temaene under forhandlingene.

Og hva bør våre folkevalgte gjøre på hjemmebane når klimatoppmøtet er unnagjort?

– Da bør de kontakte oss for å få en oppsummering og råd for veien videre.

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Brødrene Løvehjerte.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå i fjellene på Sunnmøre eller i Lofoten.

Hvem var din barndomshelt?

– Ivar Aasen. Skjønner at mange ikke er så begeistra for nynorsk, men han var jo en revolusjonær.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har en tendens til å drepe potteplanter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker vin med gode venner.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg har klippekort på Eidsvolls plass. Denne uka var jeg for eksempel på markering for klimarettferdighet og at Norge skal ta ansvar på klimatoppmøtet.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke flyttet til Holmlia tidligere.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Her må jeg vel svare Jonas Gahr Støre og FNs generalsekretær António Guterres. Jonas må skjerpe seg på flere områder, og António hadde vært en god alliert i samtalen. Hvis det var en stor heis kunne gjerne Trygve Slagsvold Vedum også vært der.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen