Navn i nyhetene

Enorm pågang fra folk som trenger mat: – Denne vinteren kommer til å bli tøff

Ifølge Matsentralen har det vært en massiv økning i etterspørselen etter gratis mat fra folk som ikke får endene til å møtes.

Hvem: Per Christian Rålm, daglig leder i Matsentralen Norge.

Hvorfor: Matsentralen rapporterer om en massiv pågang etter gratis mat fra folk som ikke får endene til å møtes.

Du uttalte nylig til VG at dere merker en «massiv endring» når det gjelder hvor mange mennesker som tar kontakt med ulike hjelpeorganisasjoner for å få mat. Når merket dere denne endringen?

– På landsbasis har vi hatt en massiv pågang gjennom sommeren og fram til nå. Alle våre åtte matsentraler har merket det. Vi får nå rapporter om at det også er flere folk som er i jobb som sliter med å få endene til å møtes.

Kan du si litt om hvordan Matsentralen fungerer?

– Vi samler inn overskuddsmat fra matvareindustrien, grossister og dagligvarebransjen. Dette er mat som av ulike grunner ikke blir omsatt i markedet. Vi samarbeider med 488 veldedige organisasjoner, som henter maten hos oss og deler den ut til vanskeligstilte.

Du uttalte at dere kunne delt ut dobbelt så mye mat som dere gjør i dag ut fra behovet. Hva gjør dere for å få inn mer mat?

– Vi appellerer nå kraftig til hele matbransjen og ber dem gå gjennom sitt matsvinn og se på om de har mer overskuddsmat de kan donere til oss. Maten finnes der ute, og det er forferdelig at den ikke blir brukt når det er et så stort behov blant veldig mange vanskeligstilte.

Hvordan forklarer du den massive økningen?

– Vi opplever en prisgalopp. Det gjelder strøm, renter, drivstoff, men også mat. Siden i fjor har matvareprisene økt med 10 prosent. En del produkter, som er essensielle for mange, har gått opp veldig mye mer. Folk som lever fra måned til måned, har ikke så mye de kan justere når det gjelder matbudsjettet. Mange av dem som er trygdet, har heller ingen mulighet til å hente inn mer inntekt. Og når ytelsene ikke øker i takt med prisstigningen, får mange problemer – og vi blir et sikkerhetsnett for stadig flere, dessverre.

Hva synes du om det, at ordningene vi har gjennom velferdsstaten ikke er nok?

– Det er viktig å ta innover seg at forskjellene i Norge øker og støtte opp om tiltak som er utjevnende. Så tar det tid å justere ting på statsbudsjettet. Det viser hvor viktig det er at det finnes veldedige organisasjoner som er til stede og som kan være et supplement.

Mandag skrev NRK en sak om matsvinn. I saken viste du til at svinnet blant profesjonelle aktører årlig utgjør omtrent 200.000 tonn i Norge. I tillegg kommer alt det skjulte matsvinnet som ikke registreres. Hva mener du bør gjøres?

– Vi har i dag en bransjeavtale med en rekke aktører i matindustrien. En del er flinke, men vi jobber planmessig med at alle bedrifter over en viss størrelse ser på sitt matsvinn og at de bruker donasjon som et av virkemidlene for å få det ned.

NRK skriver at en rapport fra Green House og Framtiden i våre hender, som publiseres torsdag, viser at tre millioner høns og 30.000 geitekillinger blir destruert årlig. Hva synes du om det?

– Det er ikke bra at animalske produkter ikke nyttiggjøres til menneskemat. Vi skulle gjerne fått tak i både verpehøns og kje. Siden vi er en landsdekkende organisasjon, hadde det vært spennende å se på hvordan dette kunne vært løst. Men dette er landbrukspolitikk.

Hvordan tror du det blir i tida framover når det gjelder etterspørselen etter gratis mat?

– Denne vinteren kommer til å bli tøff for veldig mange mennesker. Og vi kommer til å bli enda viktigere, dessverre.

Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Preferansene har endret seg gjennom livet. Som barn var det «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren. I ungdomsårene likte jeg «Lillelord» av Johan Borgen. Som voksen kan jeg nevne «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug og «Underkastelse» av Michel Houellebecq, som er en veldig spennende politisk analyse. Jeg kan også lese sære ting som «Grøftetildragelsesmysteriet» av Thure Erik Lund. Boka er en språklig eventyrreise.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig når jeg får brukt meg selv på en god måte for mine nærmeste og andre – når jeg føler at jeg er nyttig og betyr noe. Jeg blir også lykkelig av å danse og være ute i naturen.

Hvilken egenskap skulle du ønske at du hadde?

– At jeg kunne spille et instrument.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg vin.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For kraftig klimaomstilling av samfunnet vårt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Dalai Lama. Jeg synes buddhismen har mye klokskap i seg, og han fremstår som en klok mann.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen