«Lena» må prioritere bort mat for å klare å betale husleie og strøm

– Det var trangt før prisene steg, og det begrenset hvor mye sosialt jeg kunne være med på. Nå som prisene har skutt til værs, må jeg prioritere bort mat for å klare å betale husleie og strøm, sier «Lena», som bor i Sørøst-Norge og ønsker å være anonym.

Hun mottar minstesats på arbeidsavklaringspenger. I august 2022 fikk hun inn 16.229 kroner, inkludert strømstøtte. Etter faste utgifter som husleie, strøm, telefon, TV og drivstoff, sitter hun igjen med 2.867 kroner.

Dette skal dekke alt annet, slik som mat, medisiner, lege, parkering, klær, dyr og andre regninger.

Selv om hun nå mottar strømstøtte og regjeringen har økt de veiledende satsene for sosialhjelp, gjør de økte levekostnadene at hun sitter igjen med mindre enn i fjor. Da hadde hun disponibelt 3.303 kroner i måneden etter faste utgifter, da hun fikk utbetalt 15.454 kroner.

– Det som er verdt å merke seg er at jeg nå har strammet inn så godt jeg kan på alt av utgifter. Jeg dusjer en gang i uka, og klesvask og oppvask blir ikke prioritert før det er krise. Jeg sitter bare hjemme alene, og unner meg ikke skikkelig middag hver dag engang, forklarer hun.

For å få det hele til å gå rundt, er hun avhengig av hjelp fra foreldrene.

– Jeg gruer meg veldig til vinteren, for jeg er allerede i underskudd hver måned. Regninger utenom strøm, husleie, telefon og TV er bare å glemme. Så jeg har litt av en opprydningsjobb en gang i fremtiden, sier hun.

– Minstesatsene må opp

Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen, blir daglig kontaktet av folk som sliter med å få økonomien til å gå rundt etter at prisene har økt.

– De som mottar minstesatsen av statlige ytelser, slik som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon, har så lite at ytelsene ikke strekker til lenger. Hvis ikke satsene øker, så vil folk knekke sammen, mener hun.

Hvert år går de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp opp. Det gjorde de i år også, og i tillegg til den vanlig oppjusteringen har regjeringen økt satsene ytterligere på grunn av den ekstraordinære økningen i levekostnader.

Men likevel mener Thoresen at oppjusteringen ikke er høy nok sett opp mot økte levekostnader.

– Folk sliter økonomisk og føler på skam og skyld. Det er regjeringen som bør føle på denne skylden og skammen, mener hun.

En del av problemet er også at mange ikke kvalifiseres til sosialhjelp, selv om de har dårlig råd, mener Thoresen.

– Søker du krisehjelp fra Nav er dokumentasjonskravet også altfor stort, og kanskje du kan få 70 kroner dagen til mat, sier hun.

Ifølge Thoresen er dette selve kjernen til problemet. De som alt har lite får ikke noe mer, og blir henvist rett inn i køen til matutdelingen hos Fattighuset.

[ Oslo-budsjettet 2023: Sikrer mer penger til sosialklienter ]

– Barnefamilier sliter

Thoresen får støtte av Ingvill Alisøy-Gjerløw, som er enhetsleder for humanitære programmer i Røde Kors. En rapport, som er utarbeidet av SSB med bestilling fra Røde Kors, tar for seg de ti mest sårbare gruppene i Norge. Rapporten viser at barnefamiliene er en av gruppene med størst sosiale behov.

Derfor mener Røde Kors det haster med å øke barnetrygden og styrke sosialstønaden for barnefamilier.

– Ikke minst så bør stønaden dekke alle barn et gratis fritidstilbud. Dette burte ha blitt gjort i går. 115.000 barn i Norge er utsatt for fattigdom, forteller Alisøy-Gjerløw og legger til:

– De familiene som mistet inntekt i pandemien, har blitt enda mer sårbare nå. Dette merker vi godt, med større etterspørsel for støtte til ferie eller fritidsaktiviteter sier hun.

– Mener du at økonomisk sosialhjelp ikke er nok?

– Det er jo en akutt løsning og for en begrenset periode, vi må få på plass forebyggende løsninger. Ved å øke stønadene vil man hindre at flere havner i en vanskelig situasjon, sier hun.

[ Over 80 strømforslag fra opposisjonen ]

Statssekretær Tomas Norvoll i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet )

Har oppjustert

Tomas Norvoll, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, peker på at satsene for økonomisk sosialhjelp allerede har hatt en større oppjustering i år sammenlignet med foregående år, for å tilpasses økte levekostnadene.

– I tillegg til den årlige justeringen, ble de veiledende satsene for livsopphold i år oppjustert til 3,4 prosent i begynnelsen av juli.

– Når var det sist det var økning på minstesatsen på AAP, uføretrygd og alderspensjon?

– Mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd får ytelsen regulert hvert år, i tråd med endringer i grunnbeløpet i folketrygden. Fra 1. mai 2022 økte grunnbeløpet med 4,77 prosent til 111.477 kroner. Alderspensjon og minstenivåene til alderspensjonister reguleres også hvert år gjennom trygdeoppgjøret. Utover den årlige reguleringen har minstenivået til enslige alderspensjonister blitt hevet en rekke ganger de siste årene, senest i 2021, sier han.

– Likevel mener leder i AAP-aksjonen og Røde Kors at de må ytterligere opp, hva vil du si til det?

– Trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboka til vanlige folk akkurat nå. Det er nødvendig at vi unngår å skape ytterligere press i norsk økonomi, fordi dette kan gi høyere prisvekst og høyere renter enn det som allerede er varslet.

---