Nyheter

– Jeg har stor forståelse for at mange fortviler

Torsdag satt Norges Bank opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng. – Jeg vet det nå og framover vil bli en økonomisk hodepine for mange, sier Silje Sandmæl.

Torsdag satte Norges Bank opp styringsrenten fra 1,75 til 2,25 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier de setter opp renta for å dempe prisveksten. Dermed er den på sitt høyeste nivå siden 2011. Ifølge det økonomiske samfunnshjulet skal dette at styringsrenten settes opp, bidra til å hindre inflasjon. Som forbrukerøkonom Silje Sandmæl sa i et portrettintervju i denne avisen da styringsrenten ble satt opp i april: «Dette er en bra ting! Når renta på boliglån går opp, bidrar det til å holde prisene nede på varer og tjenester, lønningene nede og sørge for at arbeidsplassene bevares.»

– Men, når prisene på helt nødvendige ting også går opp, og da må det vel bli litt krise i dette regnestykket?

– Ja, akkurat nå og fremover vil det bli økonomisk trangere for de aller fleste. Og dette fører til en økonomisk hodepine for mange. Men økt styringsrente skal fungere som en slags Paracet for å få ned prisene. Og prisene vil forhåpentligvis gå ned igjen når folk bruker mindre penger, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

– Når prisene da går ned vil også renta gå nedover igjen, men ikke tilbake til det lave nivået vi har hatt gjennom pandemien.

Når prisene da går ned vil også renta gå nedover igjen, men ikke tilbake til det lave nivået vi har hatt gjennom pandemien.

—  Silje Sandmæl, forbrukerøkonom

Vi har hatt pandemi, det er krig og strømprisene er enorme. Mange sier at de ikke tåler flere rentehevinger nå.

– Jeg har stor forståelse for at mange fortviler, fordi man blir angrepet fra flere hold. Grunnen til at det nå for tredje gang på rad er blitt en dobbelt renteheving, er fordi det er så viktig å få slukket brannen på de høye prisene. Vi ser ikke at det har hatt en stor effekt ennå, det vil vi se først på sikt. Det aller viktigste, både for privatøkonomien og landets økonomi er at folk fortsatt er i arbeid.

Rammer arbeidslivet

Ettervirkninger av pandemien, krig i Europa, geopolitiske spenninger og energikrisen trolig vil fortsette å påvirke økonomien i lang tid, skriver arbeidsgiverorganisasjonen Virke i en pressemelding. Også LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier til NTB at de frykter for folks arbeidsplasser.

Mange frykter at situasjonen vi har nå kan føre til at mange mister jobbene sine?

– Når folk begynner å bremse mer på forbrukerpedalen så er det klart at flere bransjer vil merke det. Utelivsbransjen som fikk seg en stor knekk under koronaen kan nok komme til å oppleve en ny knekk fremover. Dersom arbeidsledigheten begynner å klatre oppover, da må man velge en annen strategi, sier Sandmæl og legger til at prisøkningen må takles umiddelbart, sier Silje Sandmæl.

– Dersom prisøkningen på for eksempel matvarer biter seg fast så er det verken bra for lommeboka eller arbeidslivet.

Kan det kalles inflasjon lenger dersom prisene likevel bare stiger selv om rentene går opp? Snakker vi nå snart om en såkalt stagflasjon?

– Stagflasjon er når den økonomiske veksten stopper opp kombinert med høy og gjerne ukontrollert prisstigning. Jeg vil heller si at vi har en inflasjonsbrann, hvor økt styringsrente blir brukt for å kjøle ned prisene, sier Silje Sandmæl.

Pengeskam

Ifølge Sebastian Mikolajczyk i Bank2 har banken siden sommeren opplevd betydelig pågang av kunder som opplever store utfordringer knyttet til hverdagsøkonomien. Flere har sagt rett ut at de ikke tåler en renteheving til, sier Sebastian Mikolajczyk til NTB. Silje Sandmæl viser til tall fra en undersøkelse DNB fikk utført av Ipsos, som viser at halvparten vil få det tøft fremover og 800 000 personer kan få problemer med å betale regninger.

– Det er mye skam forbundet med å ha dårlig økonomi, har du noen råd til de som sliter?

– Min oppfordring er for de som nå ikke klarer å kutte mer i forbruk, som har gjennomgått og reforhandlet alle avtalene som det går å reforhandle, og kuttet til beinet – vær så snill å være økonomisk åpne, og søk om de støtteordningene som man har krav på. Ikke vær flau for å be om hjelp. For det er så mange i samme situasjon, man er ikke alene, sier Silje Sandmæl.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Fakta:

Estimerte rentenivåer fra DNB:

  • Estimert rentenivå ved årsslutt 2022: 2,45 prosent
  • Estimert rentetopp i september 2023: 3,11 prosent
  • Flytende boliglånsrente i september 2022: 2,59 prosent
  • Topprente boliglån desember 2023: 4,32 prosent