Hvem: Carina Carlsen
Hva: Kroppspositivist, samfunnsdebattant og vernepleier
Hvorfor: Gikk hardt ut mot Astrid Meland i VG 12. juli
– Hvorfor ble du så forbanna på Meland etter kronikken i VG?
– Fordi den virket som en unnskyldning for å skrive en fettfobisk kronikk. Hun må gjerne tematisere at vi har gått opp i vekt under korona, men dersom vekt hadde vært et diskrimineringsgrunnlag, hvilket det ikke er dersom du ikke har en funksjonsnedsettelse i tillegg til å være tjukk, hadde aldri denne kronikken gått igjennom. Flere av mine følgere sendte meg meldinger om at denne kronikken oppsummerte det de har hørt i alle år, og at de er redde for at det er sånn folk tenker dersom de beveger seg ut på stranda. Meland ble med det den lille, stygge stemmen som veldig mange av oss har vokst opp med, og som reduserer livskvaliteten, øker skammen og innsnevrer livsrommet generelt. Vi så jo dessuten i kommentarfeltet at hun fikk enorm støtte – noen foreslo til og med at regjeringen skulle tvangsslanke folk.
Samleside: Les alle intervjuene fra Navn i nyhetene
– Jeg leste at du har gått en master i «empowerment og helsefremmende» arbeid, hva går det ut på?
– Det handler om empowerment i helsesammenheng. Det er jo et nymotens ord, som brukes til alt mulig rart, men det handler om å ta makt over eget liv. Jeg skrev masteroppgaven min om influencere og ansvarsfølelse. Det kan også handle om livskvalitet – opplevelsen av å ha en god helse: Man kan ligge på dødsleiet og ha bare tre måneder igjen og likevel ha et bra liv med god livskvalitet. Og hvem er jeg da til å si «du har dårlig helse, du skal dø». Det samme er det jeg mener med vektdebatten – folk lever gode liv, men de får ikke lov til at leve de på grunn av stigma.
– Skjønner … Men det her med fedme, det er jo et økende problem i den norske befolkningen. Og det fører med seg en god del livsstilssykdommer. Hvordan kan man fokusere på en sunn kropp uten å stigmatisere?
– He, he. Greia er jo for det første det at veldig mange ikke vet hva de snakker om. Den norske befolkningen har ifølge forskning aldri vært sunnere enn nå. Problemet ligger i holdningene vi reproduserer. Helsepersonell har for eksempel internaliserte holdninger mot tjukke, akkurat som resten av samfunnet, og det fører til dårligere helsehjelp. Vi må slutte å si du er tjukk, det er det som er problemet.
– Vi trenger folkehelsestrategier som fokuserer på stigmaene tjukke folk møtes med. Psykisk helse er viktig!
[ Les også: En ødelagt dag med Dag Solstad (+) ]
– Hva må inn i en slik strategi?
– Mer kunnskap om stigma. Mobbing og hets vet vi at ikke er bra, forskningen viser at fetthets gjør folk deprimerte, innesluttede, og kan føre til trøstespising og spiseforstyrrelse. Det er ikke god helse. Forskning viser også at barn helt ned i treårsalderen har kunnskap om overvekt, og at de er mer tilbøyelige til å være slemme mot tjukke barn.
– Oi!
– Også må vi slutte å bruke BMI-skalaen. Den ble funnet opp for 200 år siden av en belgisk matematiker, og han sa tydelig at den ikke skulle brukes på enkeltindivider. Og her sitter vi 200 år senere … Mitt problem med hele fedmedebatten er at den er så jævla kunnskapsløs og ensidig. Og når vi som faktisk har litt kunnskap og tilfeldigvis er litt tjukke sier imot, så er det bare sånn Dårlig unnskyldning. BMI ble innført på samme tid som kvinner ble kurert for hysteri med underlivsmassasje hos legen, liksom. Vi vet bedre.
(Saken fortsetter under bildet)
– Jøss, ikke særlig hyggelig det da … Hva er en sommerkropp for deg?
– Det er en kropp som eksisterer om sommeren. Er det sommer og du har en kropp, så har du en sommerkropp.
– Og det store presset på en riktig sommerkropp, hvordan blir vi kvitt det?
– Vi må først slutte med å stadig finne på nye definisjoner av kropper – sommerkropp, koronakropp … En kropp er en kropp. Vi må normalisere kropp, og normalisere at kroppen kommer i alle former og fasonger. Det er ingen fasitsvar på en kropp. Vi står ovenfor et voldsomt strukturelt monster, som består av sosiale medier, vanlige medier, film og TV, og det er input overalt, hele tiden. Det må vi gjøre noe med.
[ Les også: Samina ledet kvinnesenter i Afghanistan: – Det er ikke bare krig og elendighet ]
– Hvordan blir jeg mer fornøyd med kroppen jeg har?
– Da er man inne på det med kroppspositivisme, som jeg tenker er individuelt, også er fettaktivisme den strukturelle delen. Jeg tror vi alle trenger å øke kunnskapen, lære om hvorfor vi tenker som vi gjør, og se den enorme påvirkningen skjønnhets- og slankeindustrien, eller velværeindustrien som den nå kaller seg, har på oss.
– Slutt å følge folk i sosiale medier som får deg til å føle deg ræva. Gå på stranda hvis du vil, bruk den bikinien, badeshortsen, inspirer andre til å gi litt f. Og det er jo faktisk både «empowerment» og helsefremming! Og ikke minst – be folk som kommenterer kroppen din la være. Er de ikke invitert inn i samtalen skal de heller ikke ta den.
– Over til noen faste spørsmål … hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg har svart på denne før og da svarte jeg Stolthet og fordom av Jane Austen. Mhm …. jeg tror jeg svarer den igjen jeg. Jeg har oppkalt bikkja my etter Darcy
[ Les også: Roy Jacobsen melder seg ut av Forfatterforeningen ]
– Hva gjør deg lykkelig?
– Natur. Å bade naken. Å gå barbein i skogen. Rett og slett bare kjenne natur på kroppen.
– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Det meste. Feminisme, likestilling, kropp … Jeg pleier å arrangere demonstrasjoner sjøl.
– Nydelig … Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– En fulladet mobiltelefon og Pepsi Max og så ville jeg hørt på verdens beste podkast; Maintenance Phase.
[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]
