– Dersom vi ønsker barn i by, må barna gis plass

Hvem: Kine Halvorsen Thorén (71)

Hva: Professor emerita ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Hvorfor: Har tatt initiativ til «Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager».

Nylig intervjuet Dagsavisen deg om trange skolegårder og små utearealer i barnehager. Det førte til en rekke tilbakemeldinger fra frustrerte foreldre som bekreftet at dette er tilfellet en rekke steder. Overrasker det deg?

– Nei, og det er viktig at foreldrene også har oppmerksomhet på dette.

Du er hovedforfatter for en rapport fra NMBU hvor det anbefales 30 kvadratmeter utearealer per elev når det bygges nytt i grunnskolen, og 25 kvadratmeter per barn i nye barnehager. Hvordan har dere kommet fram til at det bør være normen?

– Dette bygger på fire ulike delstudier som også er inkludert i rapporten, en omfattende gjennomgang av internasjonal forskning på feltet der vi både så på betydningen av arealstørrelse og innhold for barnas helse og trivsel. Vi har også gått gjennom forskning om bruk av arealnormer og undersøkt arealnormer i andre land med vekt på Norden. En viktig del av kunnskapsgrunnlaget er undersøkelser av hvordan fem norske kommuner arbeider med skolers og barnehagers uteområder.

Les mer: Foreldre i denne barnehagen raser mot planer om sykkelsti: – Jeg er sint på barnas vegne (+)

Ved Sofienberg ungdomsskole i Oslo har hver elev bare 3,1 kvadratmeter med utearealer, ifølge foreldrene. Hvordan reagerer du på det?

– Jeg kjenner ikke dette anlegget, så det er vanskelig å vurdere den konkrete situasjonen der. 3,1. kvadratmeter høres svært lite ut. Det er en sjettedel av en parkeringsplass. Siden dette ser ut til å være en gammel byskole, er jo situasjonen der annerledes enn når en skal bygge nytt. De har heldigvis en stor park rett ved som kan benyttes som erstatningsareal.

Utdanningsetaten i Oslo mener det er umulig å bygge nye skoler med så store utearealer som det dere anbefaler i Oslo sentrum, fordi det er for trangt og blir for dyrt. Har ikke etaten et godt poeng der?

– Jeg forstår at det er utfordrende. Derfor har vi heller ikke foreslått 30 kvadratmeter, men 18 kvadratmeter per elev i avgrensede områder som kommunene selv definerer som bysentrum/tett bybebyggelse. I øvrige områder, for eksempel i forbindelse med større områdeplaner, bør en legge vekt på faglige anbefalinger om hva som er best for barna. Dersom vi ønsker barn i by, må barna gis plass. Sett i et langsiktig folkehelseperspektiv er dette viktig og et verdispørsmål som politikerne må opplyses om og konfronteres med.

Les også: Sofienberg skole har en av Oslos trangeste skolegårder

Utdanningsetaten i Oslo mener også at omkringliggende parker og skogsområder kan brukes, i fraværet av store skolegårder. Det høres ut som et brukbart alternativ, eller…?

– I rapporten har vi oppgitt at slike tilleggsarealer er en nødløsning som kan være aktuell for eksempel for gamle skoleanlegg der uteområdet er for lite. Slike områder bør primært ligge i direkte tilknytning til skolen og iallfall ikke lenger unna enn 200 meter. Det er viktig at også slike områder tilrettelegges for skolenes behov. Ved å ta i bruk tilleggsarealer må skolemyndighetene være klar over at dette ikke er problemfritt. Av sikkerhetshensyn vil andre brukere ikke kunne bruke områdene i skoletiden. Skolen har jo ansvar for elevene sine, og det må være opplegg for tilsyn og sikker adkomst til slike tilleggsområder. Dette må det også tas hensyn til i organiseringen av skolehverdagen og inngå i skolenes ressursregnskap.

Små utearealer er en like stor helsetrussel mot barn som dårlig inneklima var i sin tid, mener du. Hva er det vi risikerer ved å fortsette å bygge små skolegårder?

– Mer enn ett år av det tiårige grunnskoleløpet er friminutt-tid. Det er også et mål at elevene skal ha én time fysisk aktivitet daglig. Skolehverdagen er passiv, men friminuttene og uteskole gir muligheter for å bøte på dette. Gode og store nok uteområder kan med andre ord bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse fordi en på skolen når alle barn. I dag er skolenes uteområder dessuten viktige som nærmiljøtilbud etter skoletid. Vår litteraturgjennomgang viser at små uteområder går på bekostning av innholdskvaliteter av særlig betydning for barns helse og livskvalitet, for eksempel variert terreng og vegetasjon og et variert innhold med mange muligheter for bruk. Vegetasjon overlever ikke på små arealer og resultatet er ofte harde flater og omfattende bruk av gummiasfalt.

Les også: Må nøye seg med 8 kvadratmeter skolegård

Hva er du villig til å fjerne for å få store skolegårder? Parkeringsplasser? Eksisterende bygg?

– Dette er vel kontekstavhengig, men jeg ville startet med parkeringsplassene.

Hva håper du å oppnå med «Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager»?

– Foreløpig er målet å arbeide for nasjonale anbefalinger om størrelse og kvalitet på uteområdene både i skoler og barnehager, og å innhente og formidle kunnskap om gode anlegg og bidra til at det utarbeides offentlig veiledning som viser hvordan kommunene kan arbeide med temaet. Vi ønsker også å bidra til at det igangsettes mer forskning på feltet.

Hvordan har interessen vært for å bli med i denne arbeidsgruppen?

– Vi har ikke gått ut veldig offensivt ennå for å få med flere, men er i full fart nå. Foreløpig er Tverga (Ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge), Norske landskapsarkitekters forening, Naturvernforbundet, Bad, park og idrett (BPI) og Lala Tøyen aktivt med i arbeidet.

Les også: Oslos skolebarn må nøye seg med trange uteplasser

Vil det også bli plass til engasjerte foreldre i denne arbeidsgruppen, eller er den mest ment som et organ for fagfolk og organisasjoner?

– I første omgang er målet å få med organisasjoner innenfor skolesektoren både blant foreldre og lærere,  helseområdet, idrett, friluftsliv med flere. Det er svært viktig å få engasjerte foreldre på banen også, og vi må finne ut hvordan.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er ofte den siste, og nå leser jeg «Verden av i går» av Stefan Sweig. Jeg synes den er til ettertanke nå i en tid med antisemittisme, rasisme og uro i storpolitikken.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være i naturen.

Hvem var din barndomshelt?

– Hallgeir Brenden. Jeg øvde mye for å gå på ski som ham.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg aldri lærer at ting tar tid.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kjøper en dyr flaske vin.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Akkurat nå ville jeg ha gått i tog for å få flyktningbarn fra Morialeiren til Norge.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke tok ett av studieårene mine i et annet land enn Norge.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En som holder god avstand.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen