Oppdatert 20.04.2020 - Tidligere sto det at alle barna til Wasim Zahid var tenåringer. Det stemmer ikke. To av barna er i barneskolealder og to er tenåringer.
Hvem: Wasim Zahid (44)
Hva: Lege, Youtuber, forfatter og formidler
Hvorfor: Zahid driver med folkeopplysning rundt helseproblematikk rettet mot unge på nett. Hans budskap om Wuhan-viruset, tidligere kalt coronaviruset, er at en ikke bør være alt for bekymret.
Wuhan-viruset, som vi tidligere kalte coronaviruset, hva er det?
– Corona er en familie med virus som har til felles at de gir sykdom i luftveiene som ligner på symptomene ved influensa. Man får sår hals, hoste, feber og lignende. Det finnes flere virus i klassen. Wuhan-viruset er i den familien.
Kan det kalles en pandemi? Hva er en pandemi egentlig?
– En pandemi betyr at en sykdom sprer seg globalt ganske raskt. Corona er fortsatt ganske lokalt i Kina. Jeg føler ikke at denne sykdommen har slått ut i full blomst enda. Vi har opp mot 15.000 sykdomstilfeller bekreftet i Kina. Men det kan være en god del flere enn det. Det er ikke alle syke som tester seg. Allikevel, Kina et land med 1,5 milliarder mennesker, 15.000 er smittet.
Bør vi være redde nå?
– Jeg synes ikke det er grunn til å være redd. For det første er det begrenset til Kina, og myndighetene der gjør en betydelig innsats for å begrense spredning. De fleste som blir smittet får et mildt forløp. Det tredje er at dette fortsatt er Europas minste sykdom. Her har vi et moderne helsevesen som kan takle det.
– Problemet er at det kan spre seg i fattige land uten utviklet helsevesen. Der kan det spre seg raskt i områder hvor folk ikke har tilgang på god hjelp.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Burde man ta generell influensa-vaksine? Den hjelper vel ikke mot viruset?
– Nei, det beskytter bare mot influensa.
Influensa tar jo livet av mange i Norge hvert år.
– Opptil tusen mennesker dør av vanlig influensa hvert år, men jeg forstår folk er redde nå. Vi snakker jo om et nytt virus. Influensa vet vi mye om, det har en forutsigbarhet, men etterhvert som tiden har gått har i alle fall jeg blitt beroliget.
Er Wuhan-virus-frykt en mediedrevet panikk?
– WHO (Verdens helseorganisasjon, red.anm.) har jo et fokus på dette her. De har erklært Wuhan-viruset som en global folkehelsekrise. Sånne uttrykk gjør jo folk usikre og redde, men hensikten til WHO har vært en annen. De mener ikke at Wuhan er et farligere virus enn antatt. Det er mer et grep for å få til bedre samarbeid på tvers av landegrensene. Leser man teksten bak erklæringene handler det om samlet respons mot et virus.
Du er jo blitt kjent som en formidler for unge, Twitter og Youtube-legen. Er det mye feilinformasjon på disse kanalene?
– Jeg prøver å være en motpol til helseinformasjonen fra USA, som ikke alltid er så relevant for oss. Jeg prøver å være en litt mer fornuftig stemme. Jeg har sett leger fra utlandet som har lagt ut videoer hvor de sier at Wuhan-viruset er mye farligere enn fortalt. Alle jeg har snakket med i Norge mener det ikke er så farlig. Innen midten av mars snakker vi nok ikke om dette lenger. Jeg går høyt ut, men det er greit.
Vi snakker jo ikke om svineinfluensa lenger.
– De vaksinene vi får nå inneholder beskyttelse mot svineinfluensa.
Tror du mange unge sliter med å filtrere bort uriktig informasjon på nettet?
– Jeg tror ikke unge mennesker er så lettlurte. De som har vokst opp med nett har naturlig skepsis. Mine egne barn svelger ikke det de ser på nettet rått. Den eldre generasjonen er mindre kritisk.
Du har jo tidligere kritisert Sjamanen Durek Verett for å fare med feilinformasjon. Tror du Sjaman Durek kunne hatt noen gode tips mot Wuhan-viruset?
– Han har sikkert tips, men jeg ville ikke ha hørt på dem.
Hva gjør deg lykkelig?
– Familielivet med kona og barna.
Hvor mange barn har du?
– Jeg har fire barn, to er tenåringer og to går på barneskolen.
Klager de over at pappa er på Toutube og Twitter?
– Haha, vet ikke, kanskje? Men det bryr jeg meg ikke så mye om.
Les også: Sprer seg raskere enn vanlig influensa
Hvem var din barndomshelt?
– Tja, det vet jeg ikke. Tror kanskje ikke jeg hadde noen?
Ikke Trond-Viggo Torgersen engang?
– Hehe, nei. Men jeg ville bli lege helt fra barndommen av da. Da vi var små fikk vi barnebøker om anatomi og biologi av foreldrene våre. Fra tidlig alder ble jeg interessert i de temaene.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Spiser sjokolade og drikker brus. Jeg spiser alt for mye sjokolade, nesten hver dag. På sykehuset ser jeg om det ligger noe fremme. Pepsi max er den gamle, store svakheten.
Og aspartam i sukkerfri brus er jo ikke farlig! Mange tror jo det.
– Aspartam er heller ikke farlig, nei. Det er noe med dette ukjente som smaker søtt og er nytt. Folk blir skeptiske og da sprer rykter seg.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg ville gått mot brudd på menneskerettigheter. Jeg har gått i demonstrasjon mot krig og konflikt. Det er jeg opptatt av, både i kraft av yrket mitt og privat.
Er det noe du angrer på?
– Jeg vet ikke? Jeg angrer ikke på noe ugjort. Men jeg angrer på at jeg ikke engasjerte meg tidligere. Det er så viktig å være engasjert i omgivelsene sine, samfunnet, organisasjoner og politikk. Det er farlig å tro at andre alltid skal ordne opp.
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Hvor lenge er man stuck da, noen timer?
Ja, noe sånt
– Hmm, én person helt for meg selv i noen timer? Det må bli et navn nesten ingen i Norge kjenner, nemlig Casey Neistat. Han er på en måte den originale bloggeren og youtuberen som folk ser opp til. Han startet den bloggbølgen. Han er enormt flink, ikke nødvendigvis filmteknisk, men formidlingen hans er enorm. Jeg ville brukt mange timer på å suge kunnskap ut av ham. Jeg ville spurt om hvordan man kan nå flere med formidling, som er målet mitt.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Si dét. Anatomibøker har jo betydd voldsomt mye for yrket mitt, men det er jo litt kjedelig å si. Jeg kan heller si en bok jeg har likt veldig godt, «The reluctant fundamendalist». Den er skrevet av en britisk-pakistansk forfatter, Mohsin Hamid. Den handler om hvordan en sosialliberal fyr blir konservativ etter 11.september 2001 på grunn av omstendigheter som presser ham til det. Det er en kort bok, hele boka er en samtale mellom to menn. Den er skrevet i form av en monolog hos den ene.
Det høres ut som jeg må en tur på biblioteket.
Ja, og den leser du på én kveld! Den handler om utenforskap, om hvordan folk blir presset til å ta side i konflikter.
Les også: «Kan den som fant på å kalle viruset for Corona ta et steg fram?»