Navn i nyhetene

Musikknerd i P2

Sven Ole Engelsvold har suksess med programmet «Spillerom». Han har mer lyst til å kalle programmet nerding enn sært.

Foto: NRK
Publisert Sist oppdatert

Hvem: Sven Ole Engelsvold (39)

Hva: Programleder NRK P2

Hvorfor: Har suksess med programmet «Spillerom»

Er «Spillerom» et program for de med litt sær musikksmak?

– Da må man definere hva som er sært: om det er sært å gå inn i musikken, se hva som er interessant og prøve å finne ut hvorfor det høres ut som det gjør. Og ikke minst lete etter gode historier om musikken og de som spiller den. Da kan det gjerne kalles sært. Og jeg skjønner at det kan virke spesielt med en lang reportasje om en spansk komponist som lagde en gitarkonsert i 1939. Da kan det hende det kommer en ironisk tweet. Jeg har mer lyst til å kalle det nerding.

Fortell om programmet ditt?

– Vi er to programledere; Siv Wammer og jeg alternerer. Og så er vi en liten, dedikert gjeng som lager dette programmet. Jeg tør å påstå at vi er den koseligste redaksjonen i hele NRK. I det ene øyeblikket samler vi kjente norske artister for å hylle låtskriveren Jeff Buckley, i det neste anmelder vi en norsk samtidsmusikkfestival, for så å presentere en rapper som kom ut som homofil. All musikk kan være god musikk. Og så snakker vi om og spiller den «andre musikken», som ikke de andre kanalene nødvendigvis spiller, som kan være fengende bra og tankevekkende på samme tid. Vi har tid til refleksjon, og tid til å gå i dybden. Vi har sendinger hver dag, og hver sending samler 80-90.000 lyttere. Totalt har vi rundt en halv million lyttere i uka, og det er vi veldig stolte av. Og vi får stadig flere lyttere. Vi har sendinger i P2 hver dag, også gjennom hele sommeren.

Det har kommet påstander som: «Spillerom er, etter mitt syn, musikkfaglig veldig svak og et trist eksempel på hvordan kompetanse skusles vekk». Hva tenker du om det nå?

– Fint du tar opp det. Det var nok mest et uttrykk for en generell frustrasjon rundt P2 og kultur/musikkavdelingen. Dette var i en periode med mye endring. Vi kjente oss ikke igjen i beskrivelsen. Vi hadde knyttet til oss de beste folkene da som nå. Jeg skjønner at det kan ses på som feil bruk av kompetansen når vi for eksempel ber en reporter som professor i musikk å lære seg joik på to uker. Men vi tar alle musikalske uttrykk på alvor. Vi leker oss innen formatet det er å lage et program, og vi kan ikke være superseriøse hele tida. Vi er de samme gode folkene, som anmelder og som har peiling på de tunge musikksjangere.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «American Psycho» av Bret Easton Ellis, som jeg lånte på Stavanger bibliotek rett før jeg skulle til London og studere. Jeg ble slått i bakken av kynismen som ble beskrevet i boken. Det gjorde inntrykk. Jeg brukte så mye tid på boken, at jeg aldri fikk levert den tilbake. Så jeg skylder nok Stavanger bibliotek en del gebyrpenger. Men jeg skal prøve å levere den tilbake i sommer.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er tre ting: mors middager når jeg kommer hjem til Jæren, en tur på verdens fineste strand – Borestranda, og små glimt av lykke, som når jeg møter Hans Olav Brenner ved kaffeautomaten her i NRK og får inn en ertende, verbal fulltreffer.

Hvem var din barndomshelt?

– Der har jeg mange. Fotballspilleren Caleb Francis ble en helt da han kom som et friskt pust til Bryne og Jæren. Jeg ble god venn med ham, og vi startet også et band sammen, som ikke tåler dagens lys. Erik Thorstvedt med de store keeperhanskene i Tottenham var også en helt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg runder 40 år om litt over en måned, og har ingen plan for hvordan jeg skal markere det. Og at jeg blir stadig mer prins William-tynn i håret.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kan det hende at jeg for eksempel går på dagsfylla, gjerne i en spennende by, og helst med min kjæreste Hanne. Sist vi var i London, endte vi dagsfylla med (uplanlagt) strippeklubb, tequila og kebab.

Hva er du villig til å gå idemonstrasjonstog mot?

– Jeg intervjuet en gang den svenske artisten Mikael Wiehe. «Man skal kunne gå i protesttog, og så hjem og spise en bedre middag», sa han. Det blir litt sånn gjøre det for å gjøre det. Det er ikke sånn man får endret ting. Da får man heller velge de rette folkene til å ta avgjørelsene for oss.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer på at jeg ikke hadde en god plan for livet mitt da jeg gikk på videregående. Jeg spilte i band og var fornøyd med det. Alle andre hadde en plan. Det har blitt litt mye tilfeldigheter. Men på grunn av tilfeldigheter, så har jeg endt opp der jeg er nå. Så kanskje det ikke er så galt likevel.

Hvem ville du helst stått fasti heisen med?

– Med en som er veldig god til å fikse heiser, eller en krisepsykolog. Min far falt ned flere etasjer i en heis da en vaier røyk som ung gutt. Etter at jeg fikk høre historien, har jeg hatt frykt for fremmede heiser.

Powered by Labrador CMS