– Mennesket må settes i sentrum

I dag åpner SVs landsmøte på Gardermoen, og spente kadrer fra det ganske land samles for å meisle ut veien videre. Ideologidebatt kalles den øvelsen, og det er noe enten eller over slikt. Slike debatter er et godt tegn hvis partiet er i siget og trygg på sin egen identitet, men et ditto dårlig tegn hvis det motsatte er tilfellet.

Et av temaene partiet skal diskutere, er «Migrasjon og minoriteter», der innledere fra Norge, Sverige og Danmark skal forsøke å trekke opp en inkluderings- og mangfoldspolitikk som skal «gjøre Skandinavia til internasjonalt forbilde», som det heter i de forberedende dokumentene.

SVs leading lady i debatten er 44 år gamle Gülay Kutal, kandidat til partiets sentralstyre og leder for SVs etniske likestillingsutvalg. Dagsavisen møter den norsk-tyrkiske kvinnen på den altfor etnisk ensrettede Presseklubben i Oslo. Kutal bestiller pils, og vi ber henne om å definere hva som ligger i begrepet sosialisme i 2007.

Mennesket i sentrum

– Sosialisme, sier Kutal, med intensitet i stemmen.

– Det handler om å sette det enkelte menneske foran profitt. Det er det enkle svaret. Når sosialister ser på noe – det kan være hva som helst – så ser de at dets ekte verdi ligger i dets menneskelige forbindelse.

– Kan du utdype?

– La meg være konkret: Ta skole som eksempel. En sosialist tar hensyn til alle menneskelige forbindelser på en skole – de som jobber der, elevene, foreldrene, og til slutt til resten av samfunnet som vil dra nytte av utdanningen av elevene. Det siste en sosialist vil bry seg om er at skolen skal være en lønnsom virksomhet for en rik eier.

– Din partileder Kristin Halvorsen sier at sosialisme anno 2007 er en «intens kamp for rettferdighet»?

– Ja, sosialisme er å sikre strukturer og systemer som deler rikdom og makt på en mer rettferdig måte. Det handler om å dele godene, å avskaffe fattigdom og å være solidarisk med naturen og miljøet. Og kanskje viktigst: Sosialisme er stadig å være på banen for å jobbe mot krig og for fred, sier Kutal.

Mosaikken

Og sosialismens oppgave i et flerkulturelt samfunn, understreker Gülay Kutal, er å sikre at mennesker kan ta vare på «alle sine identiteter».

– Ens identitet er som en mosaikk. Det er bare i krisesituasjoner, reelle eller innbilte, at én enkelt del av identiteten blir framhevet som spesielt viktig. Sosialisme handler om at alle identiteter eller tilhørigheter er legitime og verdifulle. Klarer vi å skape et slikt samfunn, vil behovet for å framheve en bestemt del av identiteten avta, sier Kutal.

– I Soria Moria-erklæringen understrekes det at alle som bor i Norge plikter å slutte opp om «samfunnets grunnverdier»? Er ikke det en begrensning i forhold til et slikt samfunn?

– Formuleringen er unødvendig pekefingeraktig. Alle som bor i Norge skal naturligvis slutte opp om de til enhver tid gjeldende lover og demokratiske spilleregler. Å presisere dette i en regjeringserklæring, er å mistenkeliggjøre minoritetene.

Felles kultur

Mer mistenkeliggjøring er en sentral vending i debatten om det flerkulturelle samfunnet de siste årene. «Integreringen er mislykket», hevdes det med tiltakende styrke, også på venstresiden, og Kutal mener SV må ta grep om debatten.

– Integreringen er da ikke mislykket! Det er fortsatt betydelige utfordringer, selvsagt, men minoritetene har brutt ned viktige barrierer. Flertallet av oss er i arbeid, stadig flere velger høyere utdanning, og flere ønsker å satse på en framtid i Norge.

– I Europa går debattene om multikulturalismens død?

– Jeg vil på det sterkeste avvise at visjonen om et levende og velfungerende flerkulturelt samfunn er død. Man glemmer å se fordelene ved et slikt samfunn. De aller fleste, uansett bakgrunn, er alminnelige mennesker med de samme grunnleggende verdiene. Vi er nødt til å lage det jeg vil kalle en «felles kultur». Et multikulturelt samfunn betyr ikke at ulike grupper isolerer seg og kun omgås hverandre. Segregering skyldes forskjellsbehandling på utdannings-, arbeids-, og boligmarkedet.

Avsløre myter

– Har regjeringen gjort nok for å snu den negative vendingen i debatten?

– Nei. Dessverre. Vi på venstresiden må avsløre mytene om alle «problemene» ved det flerkulturelle samfunnet. Vi må ta vare på idealet om at multikulturalisme er et gode, sier Kutal, som tar et kraftig oppgjør med inkluderingsministerens tro på aldersgrense eller andre former for tilknytningskrav for å forhindre tvangsekteskap.

– Direktiver ovenfra løser ikke dype, strukturelle problemer. Dette vet jeg mye om, jeg er fra Tyrkia, smiler hun.

– Det høres nesten ut som en floskel, men det handler om å snakke med folk, med de det gjelder. Vi må bekjempe elementer i visse minoritetsmiljøer, men det må skje gjennom et samarbeid på like fot. Dessuten må de gjeldende lover og regler synliggjøres og håndheves. Tvangsekteskap er faktisk forbudt i Norge, sier Kutal.