Verneplaner på dypt vann

Dette må til for at Norge skal klare å oppfylle FNs konvensjon om naturmangfold, som tilsier vern av 10 prosent av havområdene innen 2020.

Så langt har verneprosessen gått langsomt framover:

* I 2001 startet arbeidet med marin verneplan.

* I 2004 ble det anbefalt å verne 36 områder.

* I 2013 ble de første tre av dem vernet.

* Per dags dato er sju områder vernet.

* Dermed står fortsatt 29 av 36 aktuelle områder uten vern.

Under økende press

6. februar skrev Dagsavisen om både miljøgifter og tungmetaller i fisk i norske havner, fjorder og kystområder.

Av samme artikkel gikk det fram at regjeringen har krympet bevilgningen til opprydding av forurenset grunn og sjøbunn fra 285 millioner kroner i fjor til 110 millioner i år.

Slik opprydding er nødvendig mange steder i landet, ikke minst på grunn av tidligere utslipp fra industrien. Men det er ikke bare fortidens synder som truer kysten. WWF Verdens naturfond oppsummerer det slik:

«Kystsonen og havområdene er utsatt for et stadig økende press - fiskeoppdrett, skjelldyrking, taretråling, fiskerier, bygging av havner og veier, mudring og dumping, nedslamming, petroleumsvirksomhet og skipsfart er aktiviteter med betydelig innvirkning på havets økosystemer. I tillegg kommer den økende trusselen fra klimaendringer, som bidrar til at arter forsvinner, nye arter introduseres, havet blir surere og temperaturene og havstrømmene endrer seg.»

Marine verneområder er et viktig virkemiddel for å bevare naturverdier og økosystemer i havet og langs kysten, mener WWF. Miljøorganisasjonen viser til at verneplaner i andre land har vist seg å være «ekstremt nyttige» for blant annet å gjenoppbygge fiskebestander.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jobber med 15

– Hva er det ikke lov til å gjøre i marine verneområder, seksjonssjef Knut Fossum i Miljødirektoratet?

– Restriksjonene er tilpasset hva en ønsker å ta vare på i det enkelte område. Felles er et forbud mot større fysiske inngrep som påvirker sjøbunn, vannutskifting og strømforhold, for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen.

Fossum tilføyer at det samtidig er mulig å gi dispensasjon til mindre tiltak på bunnen, mens fiske som regel er tillatt.

– Sju av de 36 områdene som ble anbefalt vernet for snart 14 år siden, har fått vern. Når blir de neste områdene vernet?

– Det pågår nå arbeid med 15 områder, og Miljødirektoratet vil oversende tilrådning til Klima- og miljødepartementet for 11 av disse i 2018.

Fossum opplyser også at det er Klima- og miljødepartementet som gir Miljødirektoratet i oppdrag å sette i gang verneprosess for aktuelle områder.

– Hvor lang tid har det så langt tatt fra dere har kommet med tilrådninger til regjeringen har fattet vedtak om vern?

– Det har variert. For de tre sist vedtatte marine verneområdene ga direktoratet tilrådninger i juni og september 2015, og vedtak ble fattet i juni 2016.

– Når vil dere komme med tilrådninger for de fire siste av de 15 områdene det nå arbeides med?

– For et område i Østfold kan det skje i 2018. Det kan også være mulig for de tre andre, særlig et område i Trøndelag, men mest sannsynlig blir det tilrådning i 2019 for disse områdene.

Les også: Store deler av fjorden er ulevelig

3,2 prosent i dag

– Når kan de siste 14 av de 36 anbefalte områdene bli marine verneområder?

– Ettersom det er Klima- og miljødepartementet som fremmer vernesaker for vedtak, kan ikke Miljødirektoratet gi konkrete svar på når verneområder kan bli opprettet. Dermed kan vi heller ikke si når prosesser for alle 36 kandidatområder er gjennomført.

– Vil Norge nå målet om 10 prosent vern innen 2020?

– Per dags dato er 3,2 prosent av arealet innenfor territorialgrensen vernet. Gjennomføring av vern av de 36 områdene slik de er foreslått avgrenset, vil gi et vern på om lag 10 prosent av arealene innenfor territorialgrensen.

– Vil dere anbefale marine verneområder i alle de 36 aktuelle områdene etter hvert?

– Saksbehandlingen hos oss vil gi svar på om vi anbefaler opprettelse av disse marine verneområdene. Vi kan per dags dato ikke foregripe hva vi kommer til å tilrå.

– Langt på vei til å nå målet

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tror han «langt på vei» skal klare å nå vernemålet.

– Regjeringen sier i naturmangfoldmeldingen at det er langt på vei mulig å nå målet fram mot 2020 ved å supplere dagens bevaringsområder, skriver Elvestuen i en epost til Dagsavisen.

–  Klima- og miljødepartementet har også satt i gang ar­­­beidet med å utarbeide en plan for det vid­­ere arbeidet med marint vern. Stortinget har bedt regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020, fortsetter han.

– Betydelig framover

Elvestuen viser også til verneprosessen som er igangsatt for 15 aktuelle områder, som Miljødirektoratet forteller om i saken over.

– For de fleste av disse ventes tilrådning fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet i 2018. Dette vil bringe prosessen betydelig framover, påpeker Elvestuen.

Statsråden viser også til det Høyre, Frp og Venstre ble enige om under regjeringsforhandlingene.

– I Jeløya-plattformen slår regjeringen fast at den vil jobbe for å nå Aichi-målene. I tråd med Jeløya-plattformen vil jeg lage en plan for marine verneområder, med mål om at et representativt utvalg av havområdene vernes.

Aichi-målene er 20 strategiske mål for perioden 2011-2020 i FNs konvensjon  om naturmangfold, og målet om 10 prosent vern av kyst- og havområdene er ett av disse.

Ikke mer

– Forskere mener at 10 prosent ikke er nok og at opptil 30 prosent av havområdene må vernes mot 2030. Kan det være aktuelt?

– Det er ikke per i dag aktuelt å vurdere nye prosentmål. Nå arbeider vi med de anbefalte områdene for marint vern. Samtidig bygger vi opp kunnskap om havbunn gjennom kartleggingen i MAREANO-programmet. Denne kunnskapen er viktig, både der det drives fiskerier eller annen virksomhet, og for eventuelle nye bevaringstiltak, svarer Elvestuen.