Lite oksygen: De dypere delene av Drammensfjorden er ulevelige for fisk og sjødyr. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Store deler av fjorden er ulevelig

I den indre delen av Drammensfjorden er det så lite oksygen under 35 meters dyp at torsken holder seg unna, og under 80 meters dyp er det helt oksygenfritt.

Dypvannet i Drammensfjorden har ikke blitt skiftet ut med nytt vann siden 2010, og det gjør at de dypere delene av fjorden er ulevelige for fisk og andre sjødyr.

– Det som gjør at den kommer veldig dårlig ut, er at den har veldig dårlige oksygenforhold i bunnvannet på store dypene. Til tider er det nesten ikke oksygen der i det hele tatt. Det er det som er problemet for disse fjordene i Ytre Oslofjord, sier marinbiolog Mats Walday i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til Dagsavisen Fremtiden.

Dårlige forhold for fisk

Dette kommer fram i rapporten «Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018», som NIVA står bak.

Utslipp fra landbruket og kloakkutslipp har bidratt til å gjøre vannkvaliteten dårligere, og overfor NRK karakteriserer Walday utviklingen som bekymringsfull.

– Man har for høyt forbruk av oksygen i bunnvannet i forhold til ny tilførsel av friskt oksygenrikt vann. Dette rammer spesielt fjorder og fjordarmer som har en grunn terskel og som får lite utskiftning av dypvann, sier Walday om årsaken til de ugunstige livsbetingelsene i Drammensfjorden.

Tilførsel av næringssalter, blant annet fra jordbruket, fjerner oksygen.

– Det er viktig er at vannet som kommer inn også har gode oksygenforhold. Vanligvis er det mye bedre forhold i vannet som kommer inn, men problemet skjer dersom man har en for stor organisk tilførsel til fjorden, hvor materiale havner på bunnen og må brytes ned. Dette krever oksygen, og man får manko på oksygen, forteller han.

Nøyaktig hvor store de oksygenfattige områdene i Drammensfjorden er, har ingen målt.

– Vi måler dette på de største dypene. Hvis du måler hvor høyt opp det er lite oksygen i vannmassen, kan man regne ut areal. Det har man ikke gjort nå, sier Walday.

Han understreker at oksygenmangelen fører til at både fisk og bunndyr holder seg unna disse områdene. Fisk klarer fint å komme seg bort fra det oksygenfattige vannet, mens muslinger, mark og mindre dyr kan dø av oksygenmangel. I de mest oksygenfattige områdene, illeluktende sulfatreduserende bakterier det eneste livet som klarer seg. Disse ikke trenger ikke oksygen.

Oksygenfritt

Det er i den indre delen av Drammensfjorden, nord for Svelviksundet, situasjonen er verst.

– Nord for Svelvik er oksygenforholdene dårlige helt opp i 35 meters dyp. Forholdene er så dårlige at torsken ikke vil svømme der. Fra 80 meters dyp og nedover er det anoksiske forhold. Det betyr at det er helt oksygenfritt, forteller forskeren.

På det dypeste er Drammensfjorden 123 meter dyp.

Drammenselva fører med seg stadig mye organisk materiale som legger seg på bunnen av fjorden og bruker opp oksygenet.

– Fra 1990 til 2015 har det vært en økning både i vannføring og i tilførsel av næringssalter fra Drammenselva som er statistisk signifikant, opplyser Walday.

Han peker på klimaendringene som en viktig årsak til dette. Samtidig er det en gammel og velkjent problemstilling vi nå står overfor.

– Allerede på slutten av 1800-tallet ble det målt anoksiske forhold i Drammensfjorden. Den gangen lå det sagbruk oppover langs elva, og elva tok blant annet med seg flis som endte opp i fjorden og bidro til dårlige oksygenforhold, sier forskeren.

Han har ingen enkle svar på hvordan forholdene kan bedres.

– Det er krevende spørsmål. Vi har som oppgave å peke på utfordringene som er der og tilstanden. Det er ikke så lett å gjøre noe med klimaendringene, og å prøve å få kontroll på tilførslene er veldig krevende. Det er opp til de sektorene som bidrar å finne ut av. Om for eksempel jordbruket hadde klart å begrense avrenningen, hadde det vært en fordel.

Veileder landbruket

Hilde Skålevåg Sundt, fagsjef i miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud understreker at de jobber for å redusere utslipp fra flere sektorer.

– Vi jobber med å veilede om måter å drive landbruk på som skal bidra til at avrenningen derfra reduseres. Vi jobber også mot de store avløpsrenseanleggene for at de skal overvåke sine utslipp av fosfor og andre miljøgifter og vi jobber blant annet med å redusere nitrogen fra sprengsteinsutfyllingene i fjorden. Jeg tror ikke vi skal sette inn ekstraordinære tiltak nå, men jobbe videre med dette, sier hun.