Til sammen utgjør de Ungdomsrådet i Grorud bydel. I tida som kommer vil de invitere til en rekke dialogmøter med ungdom fra alle miljøer i bydelen.

- Selv om vi ikke har tilfeller av dette i vår bydel, så er det viktig å drive med forebyggende tiltak for at hindre at slike frø slår om seg og blir store, sier leder i Ungdomsrådet, Vy-Vy Tran, til Dagsavisen.

To slike møter er allerede blitt avholdt tidligere i år.

I regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble lagt fram i går, er nettopp dialogkonferanser for ungdom ett av tiltakene det tas til orde for.

- Dialogmøter er allerede en del av Grorud bydels arbeid for å forebygge ekstremisme og hat, opplyser Habib Tahir, seksjonsleder for ungdomstilbudet i Bydel Grorud.

[ Les også kommentar av Hege Ulstein på Nyemeninger.no ]

- Ingen radikale miljøer

- Vi har i flere år vært opptatt av slikt forebyggende arbeid, også for å få ungdom til å trives i bydelen. Ungdomskonferanser hvor viktige temaer er blitt tatt opp, har også vært del av dette arbeidet, fortsetter Tahir.

- Hvor vellykket har denne satsingen vært?

- Vi har i dag ikke noen radikale miljøer i bydelen. Vi ser at det vi bidrar med virker forebyggende, svarer Tahir.

Dette bekreftes av Anders Langfeldt-Rugelbak. Han er såkalt SaLTO-koordinator i bydelen, noe som innebærer at han jobber med rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme er også en del av hans arbeidsområde.

- Det er ikke kjente ekstreme miljøer i bydelen i dag, sier Langfeldt-Rugelbak.

På det første dialogmøtet som ble avholdt i år var integrering, inkludering og ekstremisme temaer som ble tatt opp. På det andre møtet snakket deltakerne om psykisk helse.

- Engasjementet var stort under begge møtene, forteller Tahir.

I går møttes Ungdomsrådet til møte i Ammerud Aktivitetssenter, for å diskutere utfordringer i bydelen.

- Det er først nå i det siste, etter at Ungdomsrådet dro til en konferanse i København hvor vi skulle lære hvordan vi skulle jobbe imot at ekstremisme blir sådd, at vi begynte å snakke om dette, sier Tran.

- Alle vi som sitter her representerer en bestemt gruppe i bydelen, hvor vi har kontakt med andre ungdommer. Så vi når ut til veldig mange. Det første dialogmøtet vi hadde handlet om ekstremisme, og da var det veldig mange til stede. Og veldig mange forskjellige meninger. Jeg tror det er sunt at dette debatteres, selv om det ikke er et problem i bydelen, sier hun.

Neste dialogmøte avholdes i september. Fra neste år er det meningen at det skal bli fem-seks slike møter i året.

- Disse dialogmøtene vil få god effekt på sikt, når det blir kjent at bydelen tar ungdom på alvor, sier Langfeldt-Rugelbak.

- Skaper dialog

- Hva fører slike møter til helt konkret?

- Disse møtene bidrar til å skape dialog mellom ungdom og til at ungdom deler og videreformidler kunnskap. Det er viktig å få fram at dette er et veldig tidlig forebyggingstiltak og at det ikke er snakk om brannslokking, svarer Langfeldt-Rugelbak.

Daniel Nystadnes har tidligere vært med i Ungdomsrådet i Grorud bydel i to-tre år. Nå ligger det til at han skal lede arbeidet med de kommende dialogmøtene gjennom en nyopprettet prosjektstilling.

- Vi kommer til å ta opp temaer som ungdom selv synes er viktige under disse møtene, forteller Nystadnes.

- Slik som radikalisering?

- Uansett hvilke temaer det blir, tror jeg det å få innblikk i andres tanker og meninger, hjelper ungdom til å bli bedre mennesker. De som radikaliseres blir ofte oppslukt av én idé, så det å høre andres ideer kan kanskje få deg til å endre synspunkt, svarer Nystadnes.

Også Oslo bystyre har innsett betydningen av det forebyggende arbeidet som bedrives i Grorud bydel. I fjor ble det bevilget 150.000 kroner til arbeidet mot radikalisering i bydelen. Pengene var del av en total bevilgning på én million kroner fordelt på lignende tiltak i totalt seks ulike bydeler, får Dagsavisen opplyst i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester.

samfunn@dagsavisen.no

30 tiltak mot ekstremisme

- Alle må ta sin del av ansvaret for å skape et inkluderende samfunn, sier statsminister Erna Solberg (H).

Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme som hun og hennes regjering la fram i går, omfatter hele 30 tiltak. Dette er noen av dem:

* Dialogkonferanser for ungdom.

* Støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

* Veiledning til foreldre og foresatte.

* Livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen.

* Utvikling av læringsprosesser til bruk i ungdomsskolen og videregående skole.

* Styrking av den sentrale rådgivende forebyggingen i PST.

* Forankring av ansvaret for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene.

* Varsling når personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet, kommer tilbake til Norge.

* Styrking av politiets tilstedeværelse på internett.

* Forebygging av diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett.