Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden

Taxisjåførene Svein Skaveng Graadal og John-Egil Dahl på Hamar tror koronakrisen kan dempe effekten av de nye taxireglene, men at smellen vil komme så fort krisen er over.

Av Roy Ervin Solstad / FriFagbevegelse

HAMAR: På en kafé rett ved Briskeby stadion sitter de to taxisjåførene Svein Skavang Graadal og John-Egil Dahl og ser ned i hver sin kopp med svart kaffe. Allerede den 1. november kommer det helt nye regler som vil påvirke yrket de har valgt. I Hamar og 32 andre kommuner i Norge blir det ulovlig å legge begrensninger på hvor mange drosjer det skal være, og det blir heller ikke noe krav til at drosjene må være tilknyttet en drosjesentral.

Skal man tro de to sjåførene, frykter de at framtida for den seriøse delen av taxibransjen er omtrent like lys som det de ser i hver sin kaffekopp.

– Om jeg ville anbefalt noen å bli taxisjåfør?

John-Egil gjentar spørsmålet.

– Jeg ville i hvert fall tenkt meg grundig om, sier han etter å ha fundert litt.

– Jeg er nervøs selv for min egen framtid som taxisjåfør med de nye reglene, sier han.

Les også: Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

58 kroner timen

I dag består drosjemarkedet i mjøsbyen av 15–20 drosjeeiere, rundt 40 biler og rundt 80 ansatte sjåfører på hel- og deltid. Med frislipp kan det bli enda flere, i hvert fall når koronakrisen er over.

– Det kan være at koronakrisa gjør at ikke så mange nye vil etablere seg, men smellen kan nok komme etter koronakrisa, sier Dahl.

En vanlig arbeidsdag starter klokka sju på morgenen og avsluttes ofte ikke før i fire-fem-tiden på ettermiddagen. Det betyr en normalarbeidsuke på 45–50 timer.

– Vi har skolekjøring på morgenen og ettermiddagen, men mellom halv ni og to venter vi ofte en time på hver eneste tur, sier Dahl.

Det er i helgene drosjesjåførene vanligvis henter inn mye av inntekten sin. Koronakrisen har snudd opp ned på det. En lørdag nylig, startet Dahl å kjøre klokka seks på kvelden.

– En halvtime før midnatt hadde jeg kjørt inn 800 kroner, så da ga jeg opp, sier Dahl.

Av den summen må han trekke bort seks prosent moms. Restbeløpet får han 43 prosent av i provisjon. Den lørdagskvelden ga ham med andre ord drøyt 58 kroner timen i lønn. Før skatt.

– Jeg regner aldri på timelønna. Da blir man jo gæærn, sier Dahl.

Les også: Raymond Johansen frykter drosjekollaps i Oslo

Alt av kontroll forsvinner

Galskap mener de to også det er at drosjene ikke lenger behøver å knytte seg til en sentral.

– Hvis hver drosje blir sin egen sentral, forsvinner jo alt av kontroll på bilene. Nå kan sentralen oppdage hvis vi kjører tur uten å slå på taksameteret, men uten den kontrollen blir det fritt fram for «svartkjøring» og skattesvindel. Det vil gjøre at skillet mellom ordentlige drosjer og piratdrosjer viskes ut, sier Skavang Graadal.

Like bekymret er de over sikkerheten.

– I dag har vi en alarmknapp under dashbordet som vi kan trykke på i nødsfall. Den alarmen går direkte til sentralen. Hvem skal sjåførene alarmere om de ikke er tilknyttet en sentral, undrer John-Egil Dahl.

Les også: Nye taxiregler gjør sjåførene forbanna

Erfaringer fra utlandet

Han tror også at tryggheten for passasjerene blir dårligere.

– Nå har kundene en sentral de kan klage til om sjåføren oppfører seg dårlig, eller man har glemt igjen noe i taxien, påpeker han.

Kollegaen hans synes det er merkelig at ikke regjeringen har sett på erfaringene fra utlandet før de nye reglene ble vedtatt.

– I utlandet har tilsvarende frislipp gitt overetablering og økte priser, for det blir jo ikke flere kunder av at det står 15 biler på holdeplassen i stedet for ti, avslutter Svein Skavang Graadal.