Nye taxiregler gjør sjåførene forbanna: – Å kjøre drosje er ikke bare å følge en GPS

Flere kunder kommer til å bli utnyttet når frislippet av drosjer trer i kraft i november, mener sjåførene hos Drammen taxi.

Det er torsdag formiddag, regnet pøser ned på Strømsø torg. Morgenrushet har nettopp gitt seg, men likevel er taxirekka tilnærmet full av biler med tålmodige sjåfører bak rattet. I ny og ne forsvinner den forreste bilen. Når taxikøen så glir fremover, ruller en ny bil inn på den ledige plassen bakerst.

Mens de tålmodige sjåførene venter på sin neste kunde, slår de av en prat med kollegene i den lange køen av yrkessjåfører. Mange har jobbet sammen i flere tiår, og med et begrenset antall drosjeløyver i hvert distrikt, kjenner de fleste hverandre.

Men fra 1. november kan dette endre seg. Da åpner regjeringen for at aktører som ikke er tilknyttet en drosjesentral kan få drosjeløyve, slik som det velkjente Uber. I dag er det et tak på hvor mange drosjer som får operere i hvert fylke, men dette faller bort. 

– Det kommer til å bli helt kaos. Du ser jo hvor full drosjerekka er, og nå er vi ikke engang på det travleste tidspunktet. Hvordan blir det når man ikke lenger har en maksgrense på hvor mange drosjer som får operere i samme område? Det er ikke plass! sier drosjesjåfør Mahdi Rasuli frustrert.

I dag må du ha drosjeyrket som hovedinntekt for å få løyve til å kjøre. Dette kravet forsvinner også i november.

Kjenner kundene

Drosjesjåførene Mirzai Ziaoddin, Reza H. Kahaki og Mahdi Rasuli kjører alle for Drammen taxi. De mener regjeringen med frislippet åpner for dårligere kvalitet på drosjetilbudet.

– Å kjøre drosje er ikke bare å følge en GPS. Vi har kjørt i Drammen i over 10 år. Vi vet hvilke gater GPS-en tar feil av, geleider en inn til en blindvei eller der nummereringen på huset er feil. Frislipper åpner for uerfarne sjåfører, som vil kreve mer av kundens lokalkunnskaper, sier Mahdi Rasuli.

Sjåførene frykter også at bransjen blir mer prisfokusert enn serviceorientert.

– Vi har mange eldre kunder som går igjen. Hver dag bærer jeg varene deres til døra. For mange er vi den eneste daglige kontakten deres, sier Mirzai Ziaoddin, før Reza H. Kahaki skyter inn med et eksempel fra Hokksund:

– Annenhver dag kjørte jeg en mann til behandling. Da han en dag ikke dukket opp, banket jeg på døra. Jeg hørte lyder innenfra, og fant mannen liggende på gulvet. Han hadde falt dagen før, og hadde ikke kommet seg opp eller til telefonen. Jeg hjalp ham opp, og kjørte ham til legen. Etterpå fikk jeg blomster. Hadde han blitt hentet av forskjellige drosjesjåfører hver gang, slik som det kan bli med flere aktører i bransjen, er det ikke sikkert noen ville ha funnet ham.

De andre nikker anerkjennende, før Kahaki kommer med et nytt eksempel.

– En eldre dame med rullestol bestilte en kjøretur. Da jeg kom frem til adressen så jeg at stedet hun skulle til var to hus lenger bort. Jeg trodde det var en feil, men da hun kom ut sa hun «Kan du trille meg til naboen?». Hun bestilte drosje for å bli trillet til naboen, fordi hun ikke hadde noen andre, forteller han med et sjokkert uttrykk.

– For noen er vi de nærmeste og raskeste til å hjelpe, poengterer Rasuli.

Reza H. Kahaki mener taxibransjen vil bli mindre serviceorientert når flere deltids-drosjesjåfører slipper til. Foto: Emma Huisman Moskvil 

– Lettere å bli lurt

Regjeringen mener det er  for dyrt for forbrukerne å ta drosje i dag, og skriver på nett at drosjenæringen har hatt en nedgang i omsetningen de siste årene. De mener økt konkurranse vil føre til lavere priser for forbrukerne. 

Det argumentet kjøper ikke Mahdi Rasuli. Han har jobbet som taxisjåfør de siste ti årene i Drammen, og mener aktører uten drosjesentral og kontrollerte priser heller kan føre til høyere priser.

– Folk vet ikke godt nok hvor mye en tur burde koste, så det er lett å bli lurt. Kjører du med oss kan du sjekke på nett hvor mye du skal betale for strekningen før du setter deg inn i taxien.

Regjeringen skriver på sine nettsider at de inntil videre holder på kravet om taksameter, som har vært et viktig redskap for å sørge for at drosjesjåførene og løyvehaverne betaler skatt, men at de også ser på mulighetene for å innføre alternativer til dagens taksameter.

– Det finnes en Facebook-gruppe i Drammen der privatpersoner kjører svart. Der skrev en dame at hun trengte skyss fra Åssiden til Brakerøya, og tilbød å betale 300 kroner. Hadde hun kjørt med en vanlig taxi med taksameter, hadde det kostet henne 200.

Les også: Lokalt selskap skal oppgradere Svelvikveien

Uenige om konsekvensene for distriktene

Et av regjeringens hovedargumenter er at frislippet vil gi et bedre drosjetilbud i områdene der drosjedekningen i dag er dårlig, med andre ord, områder med færre innbyggere.

Svelviksposten skrev i fjor en artikkel om drosjemangelen i byen. Svelvik er et godt eksempel på at regjeringen har misforstått, mener Rasuli.

– I dag er vi forpliktet til å ha en bil tilgjengelig for oppdrag i alle deler av kommunen vi opererer i. Da kommunen ble slått sammen hadde vi to-tre biler som kjørte i Svelvik, men på grunn av det lave antallet oppdrag har vi i dag bare én. Når det blir frislipp er vi ikke lenger forpliktet til å ha tilgjengelige biler i hele kommunen.

– Men da vil jo flere som har drosjevirksomhet som biintekt, for eksempel på kveldstid eller helgene, være tilgjengelige?

– Den garantien har man faktisk ikke. Man er avhengig av at noen gidder å ta kjøreturen du ber om.

På spørsmål om frislippet vil rasere drosjetilbudet i distriktene, skriver regjeringen på sin nettside at de har sikret seg mot dette ved at fylkeskommunene kan gi løyvehavere enerett til å kjøre drosje i kommuner der markedet selv ikke gir et godt nok tilbud.

Dette vil likevel kun være mulig i kommuner med mindre enn 20.000 innbyggere, og lav befolkningstetthet.

Mahdi Rasuli tror utkanten av kommunene vil være taperne med de nye drosjereglene. Foto: Emma Huisman Moskvil

– Mister tryggheten

Reza H. Kahaki forteller at hovedinntekten til drosjeselskapene ikke kommer fra venting på taxiholdeplassen, men fra oppdrag på anbud, som pasientreiser og skoleskyss. De resterende kundene på dagtid er i hovedsak eldre.

– Det slår meg som to forskjellige kundegrupper som bruker taxi; unge folk som ellers ikke har råd til «vanlig» taxi, og som heller ikke trenger servicen yrkessjåfører tilbyr, vil heller velge Uber eller lignende tilbud. Kan det ikke være rom til både tradisjonell drosjekjøring og nye aktører i markedet? 

– Det er sant at ungdommer gjerne kjører med hvem som helst, men alle trenger å reise trygt. En kvinnelig passasjer skal vite at det er trygt å kjøre med en drosjesjåfør. Hver tur vi kjører blir registrert av drosjesentralen. De vet nøyaktig hvilken rute vi har tatt, og hvem som sitter bak rattet. Den tryggheten mister man med frislippet.

Ifølge de nye drosjereglene skal samme krav om vandel stilles til sjåførene som får løyve.

Masud Gharahkhani (Ap) mener de nye drosjereglene vil føre til svart økonomi og sosial dumping. Foto: Emma Huisman Moskvil

Les også: Retten stopper bygging av Utøya-minnested – AUF vil anke

– Sosial dumping

På fredag la Aarbeiderpartiet frem forslag til nytt partiprogram. Der kommer det frem at Ap ønsker å reversere drosjereglene dersom de kommer i regjering ved neste valg.

Stortingsrepresentant for Ap i Buskerud, Masud Gharahkhani, mener regjeringa med de nye drosjereglene viser at de ikke er opptatt av lønn- og arbeidsvilkår. 

– Dette er et ideologisk valg som handler om hvilket arbeidsliv vi skal ha, og hvilken kvalitet vi skal ha på drosjetilbudet. Det er en bransje med lange og tøffe arbeidsdager, og det er vanskelig å sikre at uavhengige sjåfører får rettighetene de har krav på. Regjeringen må ta realitet innover seg; frislippet gjør det ikke billigere for kunden, og fører til sosial dumping og svart økonomi.

Regjeringen sier på sin side at de har tro på at det fortsatt vil være mulig å ha drosjevirksomhet som heltidsyrke, og viser til studier fra Oslo Economics.

På nettsidene sine skriver de «Det kan riktignok bli en annen måte å kjøre på, der tilbudet blir rettet mot tidspunkt og områder der etterspørselen er høyest. Det vil også fortsatt være behov for kjøp av drosjetjenester fra både offentlig og privat hold. Slike kontrakter vil sørge for en fast omsetning som krever ansatte for å gjennomføre».

Mirzai Ziaoddin, Reza H. Kahaki og Mahdi Rasuli forteller at det allerede har blitt langt vanskeligere å være drosjesjåfør etter koronautbruddet. De har færre turer, og mer venting. Med regjeringens nye drosjeregelverk ser de mørkt på fremtiden som drosjesjåfør.

– Det er sørgelig at en bransje som er bygget opp gjennom over 100 år blir ødelagt med dårligere kvalitet og mer utskifting, sier Kahaki avslutningsvis.

Sjåførene må tilbake til drosjene. De har faste kunder som venter på dem.