Synes de voksne har for dårlig tid

Det mener flertallet av barna i en unik undersøkelse om trivsel og medvirkning i norske barnehager.

Blant 4-6 åringene svarer to av fem barn at de bare liker «sånn passe» å gå i barnehagen. Én av ti liker det ikke så godt.

- Det er overraskende mange barn som ikke er så fornøyde. Særlig tatt i betraktning at barnehagen er en institusjon som har som hovedformål å være sammen med og tilgjengelig for ungene, sier Åse Bratterud, prosjektleder og seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Kjeft og stress

Sammen med to forskere fra Dronning Mauds Minne Høgskole har hun, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, forsøkt å finne svar på hvordan norske barnehagebarn har det, hva som skaper trivsel og mistrivsel, og i hvilken grad barna har innflytelse over egen hverdag. Dagsavisen kan i dag avsløre de oppsiktsvekkende funnene:

* Oppnår ikke kontakt: Over halvparten av barna får ikke kontakt med en voksen når de trenger det. Tre av fem barn synes de voksne har dårlig tid. Likevel føler de fleste barna seg sett og anerkjent av de voksne.

* Ikke med på leken: Selv om flertallet av barna mener de voksne finner på noe morsomt sammen med dem, sier nesten en tredjedel at de voksne aldri leker med dem verken inne eller ute.

* Mange får kjeft: Et flertall av barna opplever at de voksne kjefter. Mest kjefter de voksne når barna krangler eller plager andre.

* Savner alenetid: Under halvparten av barnehagen har rutiner for å gjennomføre samtaler med barna, ifølge de ansatte. En god prat på tomannshånd hører med til sjeldenheten.

* Positive foreldre: Til tross for at mange barn ikke er så begeistret for barnehagelivet, mener foreldre og ansatte på sin side at barna har det bra: Nærmere sju av ti foreldre sier barna deres veldig ofte trives, føler seg trygge eller har det gøy i barnehagen. Men én av ti foreldre etterspør en «nær» voksen for barnet sitt.

Liten og ensom

Ifølge barna er det spesielt artig når de voksne er med og bygger sandslott, leker sisten, tegner eller gjør andre aktiviteter sammen med ungene.

- Tilgang på voksne er åpenbart et element som påvirker barnas trivsel, sier forsker Åse Bratterud.

Hun mener barnas virkelighetsbeskrivelse sier noe om at barnehagedagen ofte er travel, og at mange situasjoner er preget av for mange barn og for få voksne.

- Barnehagene bør ta mer på alvor at voksne må sette av alenetid der det enkelte barn er viet oppmerksomhet. Det er det mange barn som savner, sier Bratterud.

Det viser seg at mistrivselen er størst blant de eldste barna.

- Dette kan være et uttrykk for at de begynner å gå lei av barnehagelivet og vil begynne på skolen, mener hun.

- Er det for lite samspill mellom barn og voksne i norske barnehager?

- Nei, det er det ikke. Men det kan jo variere hvor bra dette voksen-barn-samspillet er.

Men Laura (4) er tilfreds

Laura Bakketeig Walso (4) har vært barnehagebarn i Oslo i flere år, og har ingenting imot å være her sju timer i strekk.

- Jeg leker i sandkassa. De voksne leker av og til. Ingen av de andre barna er slemme, forteller hun.

Pappa Hans Petter Bakketeig synes det er leit at noen barn mistrives i barnehagen.

- Det er ikke særlig hyggelig. Jeg tror barnehagens størrelse betyr mye. Vi ser hvordan de ansatte og Laura samhandler når vi leverer og henter henne. Det er ikke alltid hun forteller så mye om dagen sin, men da bare spør vi oss fram, sier han.

Vil ha forbedring

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) mener det er nødvendig å heve ambisjonsnivået for barnehagene framover. Samtidig er det et faktum at Norge har gått over fra barnehagemangel til førskolelærermangel. Det gis stadig flere dispensasjoner fra kravet om pedagogisk utdanning. Ifølge det regjeringsoppnevnte Øie-utvalget trenger barnehagene 8.000 flere førskolelærere for å få til en reell styrking.

- Den store utfordringen blir hvordan vi skal rekruttere flere til yrket. Vi er i sterk konkurranse med andre yrkesretninger, for eksempel sykepleiere, påpeker Halvorsen.

Hun er opptatt av at barnehageansatte både må kunne bygge gode relasjoner til barna og legge til rette for gode relasjoner barna imellom.

- Forskerne vektlegger selv dette, og sier at man må vurdere om mindre barnegrupper og flere ansatte kan bidra til økt medvirkning og trivsel for det enkelte barn, sier Kristin Halvorsen.

Sjefen over alle barnehager synes det er bekymringsfullt hvis de ti prosentene av barna som mistrives, mistrives over tid.

- Barnehagen må jobbe på en mer inkluderende måte. Noen barn trenger for eksempel hjelp til å få en venn og beholde denne. Andre barn kan slite med språkutviklingen, men kan bryte en ond sirkel hvis det settes inn tiltak gjennom tidlig innsats, sier kunnskapsministeren, som mener mye er bra i norske barnehager, men at de likevel har et forbedringspotensial.

Gir opp å bli sett

Forsker Monica Seland ved Dronning Mauds Minne Høgskole, er en av medforfatterne bak rapporten. Hun har lagt vekt på å observere de aller minste barna. Et hovedfunn er at ett- og toåringer tilsynelatende har det bra i norske barnehager.

- Vi ser mye godt samspill der barn og voksne fryder seg sammen både i lek og stellesituasjon. Men vi ser også barn som går rundt alene når det er frilek og ikke har særlig mye kontakt verken med andre barn eller voksne. Til en viss grad kan det være positivt for barn å få leke og utforske i fred, men vi ser barn som prøver å komme i kontakt med voksne og gir opp. Eller forsøker å komme i kontakt med andre barn, men ikke greier det på egen hånd. Det kan være at disse barna savner å bli sett og få hjelp i enkelte situasjoner, sier Seland.

Hun mener at for store barnegrupper med for få voksne, mangel på vikarer, samt ulike praktiske oppgaver som stjeler tid fra barna, er viktige forklaringer.

- En siste grunn kan være manglende samspillslyst: Vi så voksne som hadde tid og mulighet, men likevel ikke valgte å engasjere seg i barna, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no