Studiestøtten betyr mindre og mindre

Studiestøtten fra Statens lånekasse sakker akterut og utgjør en stadig mindre del av studentenes inntekter.

Det viser undersøkelsen «Levekår blant studenter 2010», som ble lagt fram av Statistisk sentralbyrå (SSB) fredag.

– Må heve studiestøtten

Lønnsinntektene utgjorde i 2010 53 prosent av inntektene til norske studenter, mot 44 prosent i 2005. Studiefinansiering fra Lånekassen utgjorde 41 prosent av studentenes totale inntekt, mens over halvparten har mottatt økonomisk støtte fra foreldrene.

Seks av ti studenter jobber altså regelmessig ved siden av studiene, men legger man til studenter som jobber i feriene, kommer antallet oppe i ni av ti.

– Studentene jobber mye ved siden av. Jeg mener at det er viktig for lik rett til utdanning at vi har en god studiefinansiering, noe vi har i Norge sammenlignet med mange andre land. Vi må hele veien verne om den og forbedre den, slik at vi har gode betingelser for studentene, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til NTB. Hun mener at tallene i rapporten gir viktige argumenter for at studiestøtten bør heves ytterligere.

– Det er noe vi vil ta med videre til en ny regjeringsplattform, og som alle partiene bør se på før neste stortingsvalg, sier hun.

Økte boutgifter

Kunnskapsministeren mener det særlig er boutgiftene som gjør at så mange studenter jobber ved siden av studiene, og peker på at tallene fra SSB viser at studentene har 16 prosent høyere boutgifter i 2010 enn i 2005.

– Undersøkelsen bekrefter hvor viktig det har vært å satse på studentboliger. Vi har konsentrert oss om å bygge flere, og regjeringen har siden 2005 bevilget midler til bygging av over 7.300 studentboliger. Her er det viktig at vi tar en diskusjon om å øke ambisjonsnivået i antall nye studentboliger, sier Halvorsen.

Hun varsler at departementet vil se nærmere på rammebetingelsene for oppføring av studentboliger på nyåret.

Undersøkelsen fra SSB viser også at det bare er et mindretall av studentene som har betalingsproblemer. I 2010 sa 18 prosent av de spurte at de ofte eller av og til hadde problemer med å klare sine faste utgifter, mens i 2005 var tallet 27 prosent.

Dårligere kjøpekraft

Til tross for at færre har betalingsproblemer, viser undersøkelsen at studentenes kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen har sakket akterut. Siden 2005 har studiestøtten økt med 12 prosent, mens lønnsutviklingen for øvrig har vært på 26 prosent.

Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener at kunnskapsministeren nå må ta grep.

– Dette viser at studiestøtten for flertallet av studentene har blitt et lån for å frikjøpe seg tid til å gå på lesesalen, ikke en støtte for å ha mulighet til å studere på heltid, sier NSO-leder Øyvind Berdal.

Han mener tallene fra SSB bekrefter hva studentene har sagt lenge.

– Tallene viser at det er studentene selv som gjør statens jobb. Staten følger ikke opp sitt eget mål, og har ikke bevilget de pengene som trengs, sier Bardal.

NSO krever at regjeringen hever studiestøtten til 123.000 kroner i året og bygger 3.000 nye studentboliger årlig.