Skylles på sjøen

– Bildene viser resultatet av vinterens brøyting av kunstgressbaner. Når de freser bort snøen, freser de opp plastgranulat. Dette renner bort, havner i bekker, avløpssystemet og til slutt i fjorden og deretter i verdenshavene, før vi finner det igjen på stranda, opplyser Lars Haltbrekken, leder i naturvernforbundet.

De små plastkulene som granulat består av, brukes som underlag i kunstgressbanene for å myke dem opp. På den måten blir disse banene litt mer som vanlige gressbaner under bruk.

Flere ulike typer gummi brukes i framstillingen av granulat, blant annet kasserte bildekk. Ifølge Norsk Dekkretur går det med cirka 100 tonn granulat per kunstgressbane. Det tilsvarer brutto om lag 140 tonn med kasserte dekk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Helse- og miljøfare

Den totale mengden granulat som går med kan likevel bli vesentlig større, etter som det er nødvendig med etterfylling etter en viss tid. Bildene til Naturvernforbundet er med på å forklare hvorfor dette er nødvendig.

Miljødirektoratet anbefalte allerede i 2006 (da som Statens forurensningstilsyn) at man burde slutte å bruke oppmalte bildekk ved etablering av nye kunstgressbaner. Det ble begrunnet med at slikt granulat inneholder en rekke helse- og miljøfarlige kjemikalier som kan avgis til omgivelsene. Blant annet er det snakk om tungmetaller, tjærestoffer og alkylfenoler, en type organiske løsemidler. Likevel har kommuner og andre fortsatt å bruke granulat av denne typen, ikke minst ved etterfylling av kunstgressbaner.

I den nyeste utgaven av «Kunstgressboka» som Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund ga ut i fjor, heter det at det er viktig å fjerne granulat på avveie på grunn av forurensning av naturen. Bildene som Dagsavisen publiserer i dag, og flere andre lignende bilder Naturvernforbundet har mottatt fra ulike steder i landet, viser at dette langt fra alltid skjer.

Les også: Rydder 1.000 tonn plast

– Tar dette seriøst

– Bildene jeg har mottatt, viser for det meste lagret snø iblandet svart granulat, konstaterer Ole Myhrvold, anleggssjef i Norges Fotballforbund.

Han mener det er «sannsynlig at ikke all granulat blir fjernet fra områdene rundt alle banene og behandlet slik det skal gjøres». Totalt var det 1.617 kunstgressbaner ved inngangen til 2016. Av disse var det 1.013 baner for spill med 11 mann per lag. Resten var i hovedsak baner tilpasset færre spillere.

– Granulat på «avveie» er et forhold vi alltid har tatt seriøst, forsikrer Myhrvold.

Temaet tas opp på seminarer, kurs, i møte med baneeiere og i publikasjoner, forteller han. I hvor stor grad anbefalingene blir fulgt opp, har ikke Norges Fotballforbund detaljkunnskaper om.

– Det er viktig at alle klubber sørger for sikker lagring av plastgranulaten etter brøyting, understreker Haltbrekken.