«Skulking, Snaskeri og Tyveri begynder kanske oftest paa Grund af Lysten efter Tobak.»

«Skulking, Snaskeri og Tyveri begynder kanske oftest paa Grund af Lysten efter Tobak.»

Det var ikke helseskadene som vakte mest bekymring, da en vedtekt «til beskyttelse af børn mot brug af tobak» ble behandlet i Christiania formannskap i 1901. Snarere at tobakken ødela ungdommen ved at den altfor ofte hadde «Drukkenskab og 
Usædelighed til direkte Følge».

I henhold til en lov av 1899 kunne kommunene vedta å forby salg av tobakk til barn under 15 år og gi politiet anledning til å beslaglegge røykesakene hvis mindreårige ble tatt i å røyke på offentlig sted. Men politiet i Kristiania fryktet at etaten ville få hendene fulle hvis den måtte gripe inn overfor unge røykere. Så til tross for advarslene fra skolehold om at tobakk var en medvirkende årsak til «Sløvhed og Interesseløshed for boglig Undervisning» hos elever ved «Tvangsskolen», ble forbudet nedstemt.

Den første vi veit om som dreiv tobakksproduksjon i Christiania, var rådmann Jens Jacobsen i 1730-åra. Hans tobakksspinneri lå i Brugata 22. Da bransjen i 1778 ble regulert gjennom kongelige privilegier, var Jacobsens etterfølger den første som fikk rett til å produsere og selge tobakk. Innen utgangen av 1829 var det blitt 15 tobakksfabrikker i Christiania og åtti på landsbasis. Jacobsens fabrikk ble solgt til Johann Ludwig Tiedemann i 1833, og navnet ble endra til J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik. Johan Henrik Andresen overtok fabrikken i 1849.

En annen tobakksgründer var lillesandsgutten Conrad Christian Parnemann Langaard. Både han og storebroren Mads Ellef gjorde stor suksess i næringslivet i Christiania. Conrad starta tobakksfabrikk i Storgata i 1854, og Mads grunnla Frydenlund bryggeri i Pilestredet i 1859. Tolv år seinere ble de to fabrikkene naboer i Pilestredet.

Tobakksfabrikkene hadde stort behov for arbeidere med spesialkompetanse, noe som brakte mange russisk-jødiske immigranter til Norge. Blant dem var en mann ved navn Moritz Glott. Etter noen år hos Conrad Langaard tok han opp konkurransen og åpna sigarforretning med tobakksproduksjon på bakrommet. M. Glotts Tobaksfabrik gikk etter hvert så bra at han i 1913 så seg råd til flytte i egen gård i Torggata. Ved Glotts død i 1946 ble fabrikken slått sammen med Carl F. Johannessen A/S Tobakfabrik og 13 år seinere ble denne kjøpt opp av nettopp Conrad Langaard Tobaksfabrik.

Også blant arbeiderne på Tiedemanns fabrikk var det noen som starta for seg selv. Halvdan Petterøe oppretta fabrikk i Kristiania i 1905, og i løpet av ti år var han blitt Norges tredje største tobakksfabrikant. Conrad Langaard var den største med 554 ansatte I 1909, foran J.L. Tiedemanns med 232 ansatte og H. Petterøe med 162. Alle tre var lokalisert i Bislett-området. Nedover på lista fulgte blant andre Carl F. Johannesen, J.N. With og W. Hartog & Co. Etter første verdenskrig satte J.L. Tiedemanns i gang et intenst oppkjøp av konkurrenter og overtok snart posisjonen som landets største tobakksfabrikk.

Skråtobakk var hovedproduktet i starten, etter hvert også sigarer. Conrad Langaard var den første som begynte å produsere sigaretter her i landet, i 1886. Tiedemanns fulgte etter noen år seinere. Til å begynne med foregikk sigarettproduksjonen for hånd. De raskeste arbeiderne kunne rulle opptil 140 sigaretter i timen. Men i 1906 kom sigarettmaskinen, og produksjonen steig snart til 3.600 sigaretter pr. time, i 1914 svimlende 12.000.

Masseproduksjonen førte til problemer med avsetningen. Markedet var for lite. Det måtte med andre ord skapes flere røykere. Løsningen ble massive reklamekampanjer som framstilte sigarettrøyken som ren, naturlig og «frisk som en fjellbekk». Røyking kunne sågar kurere influensa og øke prestasjonene i skiløypa.

I 1928 fikk innleggsbilder av blant annet idrettsstjerner som Oscar Mathiesen, Otto von Porat og Sonja Henie folk til å velge sigaretter av merket Cromwell. Og på 1960-tallet lot både røykende og ikke-røykende kjendiser seg bestikke til å si «Ah, det var god tobakk…!» og «Ja, nå røker også jeg Prince».

16-årsgrensa for kjøp av røyk kom først i 1975, samtidig som reklametekster som «Mon Ami for den forvente tunge, beskytter hjerte, hals og lunge» ble forbudt. I 2008 var også landets tobakksfabrikker en saga blott. Nå, etter snart 40 år med forbud mot tobakksreklame, utallige røykeslutt-kampanjer og stadig strengere røykelov, kan vi unne oss å le, også av kjønnsrollemønsteret, i de gamle tobakksreklamene:

«Min kone forstår meg. Ordner opp i alt mulig. Som for et par uker siden, da jeg fortalte at sigarettene mine smakte flaut og dårlig. Vet De hva hun gjorde? Ingenting. Inntil i går kveld da jeg kom hjem, og hun ga meg en pakke King Kool sammen med tøflene mine. Vet De hva? Det var sigaretter, det. Så helt forskjellige - milde og kjølige. Omtenksomt gjort, ikke sant? Jeg lurer på om hun vet at jeg har planer om å gi henne en pels?»

beate@muriscriptura.no

«Røyking kunne sågar kurere influensa og øke prestasjonene i skiløypa.»