- Radikaliseringen starter hjemme

Sammen med kollega Linda Nymann har hun bred erfaring med unge i risikosonen for radikalisering. Nylig kom de to tilbake fra Sverige etter å ha blitt personlig invitert av svenske myndigheter, som i likhet med Norge arbeider med en ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

- Vi ser hvordan barn tar med seg holdninger hjemmefra inn i barnehage og skole. Voksne, både i etnisk norske familier og minoritetsfamilier, må tenke nøye over hvordan de snakker og hvilke holdninger de formidler til barna sine. Vår erfaring er at den første radikaliseringen starter hjemme. Jeg kaller det «kjøkkenbordsrasisme», sier Hansen.

I går var de to blant foredragsholderne under Justisdepartementets konferanse «Felles ansvar for tidlig forebygging» på Politihøgskolen - en konferanse som hovedsakelig rettet seg mot ansatte i førstelinjen som har direkte kontakt med barn og unge.

Ordbruken

- Enten vi prater om «homolæreren» eller «pakkisen bak rattet», formidler vi et menneskesyn og tankegods som kan åpne for senere radikalisering. Det samme gjelder når foreldre i begge leirer vil styre hvem barna deres skal leke med eller be i bursdag. Barn diskvalifiserer ikke av seg selv, fastslår Hansen.

Hun får støtte av Tayyab Munir Choudri i Internasjonal Helse- og Sosial gruppe (IHSG) som var blant deltakerne på konferansen.

- La barn være barn og gjøre sine egne erfaringer. Det heter at du ikke kan lære mennesker noe, men du kan skape et miljø der de selv kan finne sannheten. Det er en god tanke, sier Choudri.

Ser på hatet

Under konferansen fortalte Hege Hansen at hun møter ungdom som ikke kan arabisk og ikke har lest Koranen, men likevel kan presentere henne en ferdigtygd «pakke».

- Dette kommer jo fra et sted. Vi må spørre oss om hvordan rekruttering egentlig skjer og av hvem, sa barnevernsarbeideren.

Som praktikere innenfor barnevernsfeltet har Hansen og Nymann tatt utgangspunkt i det hatet mange unge har inni seg og forsøkt å finne svar på hva det bunner i.

I ett tilfelle fikk de to en alvorlig bekymringsmelding fra flere instanser som utelukkende så en ekstrem, religiøs ungdom. Ved å la gutten fortelle sin egen livshistorie, dukket det opp andre svar enn forventet.

- Gutten hadde utviklet et hat mot kvinner som hadde sin årsak i utroskap, vold og en oppløst familie. Holdningene hans bunnet i svik - ikke religiøs radikalisme, forteller Hansen.

Dette ga plutselig hjelpeapparatet et helt nytt utgangspunkt for å møte gutten og kunne bidra til at han så ting på en ny måte.

Må tidlig inn

Ifølge de to barnevernsarbeiderne går mange unge inn i det de kaller en «radikaliseringstunnel». Første skritt er en søken etter identitet, fellesskap og ideologi. For noen går dette over til økt bruk av hatretorikk, sterk ideologisk overbevisning og økt aksept for voldsbruk - uavhengig av hvilken retning det er snakk om.

- Det positive er at vår erfaring viser at det er mulig å nå fram til ungdommene i denne fasen. Når tanker og ideer går over til handling og vilje til voldsbruk, er det en annen sak. Betydningen av tidlig inngripen er derfor stor, sier Hege Hansen i Barnevernstjenesten.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Radikalisering

«Radikaliseringskonferansen 2013» er rettet seg mot ansatte i ulike etater som er i direkte kontakt med barn og unge.

Innleggene under gårsdagens konferanse handlet blant annet om norsk jihadisme og høyreekstremisme, kunnskapsbasert forebygging i kommunene, arbeidet med vanskeligstilt og radikalisert ungdom og samarbeid mellom etatene.

Konferansen er en del av arbeidet med innspill til regjeringens nye handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Planen skal gi konkrete tiltakspunkter og bli et verktøy for alle dem som arbeider direkte med barn og unge, ifølge justisminister Anders Anundsen.

Kilde: Konferansen «Felles ansvar for tidlig forebygging», Politihøgskolen.