Leder I Norges Bank investment management ,Yngve Slyngstad, og sentralbanksjef Øystein Olsen på pressemøte om Statens pensjonsfond utland der resultatene ble lagt fram.

Oljefondet tapte 86 milliarder

Aksjenedgang internasjonalt trakk avkastningen på oljefondet ned 2,5 prosent i fjor, ifølge Norges Bank.

Tapet var på 86 milliarder kroner. Det er spesielt nedgang i internasjonale markeder som påfører Statens pensjonsfond utland (SPU) et tap i avkastningen på 2,5 prosent, ifølge Norges Bank Investment Management (NBIM).

Utviklingen var dårlig i Europa, der fondet har rundt halvparten av sin aksjeportefølje, men også en tilbakegang på 5 prosent i Asia bidro til å trekke aksjeandelen av avkastningen ned.

– Resultatet gjenspeiler utviklingen i kapitalmarkedene, som i 2011 var preget av store aksjefall og økende usikkerhet rundt statsgjeld i euroområdet, sa leder Yngve Slyngstad i NBIM da han la fram fondets årsresultat fredag.

Nedgangen i avkastningen på fondets aksjeinvesteringer var på 8,8 prosent, mens renteinvesteringene økte sin avkastning med 7 prosent etter oppgang i statsobligasjoner fra land som USA, Storbritannia og Tyskland.

Solgte europeisk gjeld

Pensjonsfondet gjorde det samlet sett 0,1 prosentpoeng dårligere enn referanseindeksene. Bare en positiv utvikling i de siste tre månedene i fjor reddet fondet fra enda større tap etter en svært negativ utvikling i tredje kvartal, ifølge sentralbanksjef Øystein Olsen.

– Investeringsstrategien blir kontinuerlig tilpasset endrede rammevilkår, sa Olsen og viste blant annet til at oljefondet for første gang gikk inn i eiendomsmarkedet i fjor.

I løpet av fjoråret solgte SPU seg dessuten ned i statsgjeld fra Italia, Spania og til en viss grad i Hellas, hvor det vesentligste av nedsalget ble gjort i foregående år.

– Det er fremdeles en utfordrende situasjon i euroområdet, og det vil det sannsynligvis være en god stund framover, sa Slyngstad.

Han poengterte at fondet, som med 2,5 prosent av det samlede europeiske aksjemarkedet er en av de største investorene her, har en betydelig interesse av at myndighetene lykkes i å håndtere «de store strukturelle og monetære utfordringene» eurolandene står overfor.

Fikk 271 nye milliarder

Økningen i fondets markedsverdi tilskrives utelukkende en betydelig tilførsel av penger fra oljevirksomheten på 271 milliarder kroner i fjor. Med tap på avkastningen og en viss økning grunnet sterk kronekurs mot enkelte valutaer økte dermed verdien av fondet med 234 milliarder kroner til 3.312 milliarder kroner.

– Tilførselen av nye midler i 2011 var den største siden 2008, sa sentralbanksjef Øystein Olsen.

Ved utgangen av 2011 hadde fondet investert 58,7 prosent av sine samlede midler i aksjer, 41 prosent i rentepapirer og 0,3 prosent i eiendom.

Totalt ble det kjøpt eiendomsandeler i London og Paris for 11,1 milliarder kroner fordelt på 114 bygninger – først og fremst butikk- og kontorlokaler. Målet er å øke fondets andel i eiendom til 5 prosent på bekostning av andelen investert i gjeld. (NTB)