Når tidligere PST-sjef Janne Kristiansen begynner som spesialrådgiver i Justisdepartementet, er det med en lønn på 1,29 millioner kroner i året. FOTO: HILDE UNOSEN

Ny jobb, samme topplønn

Regjeringen maner til måtehold i næringslivet. Men avgåtte statssjefer beholder lederlønna når de går over i spesialrådgiverstillinger.

- Regjeringen raste mot lederlønninger for bare noen uker sider. Samtidig sørger de for fett betalte stillinger til offentlig ansatte, sier Arve Kambe (H), medlem av finanskomiteen, til Dagsavisen.

Kambe reagerer etter VG i slutten av forrige uke meldte at flere avgåtte statssjefer beholder sin høye lønn når de går over til spesialrådgiverstillinger.

Ifølge avisen kan både tidligere PST-sjef Janne Kristiansen og assisterende departementssjef i Justisdepartementet vente seg en lønn på 1,29 millioner kroner når de tiltrer i stillinger som spesialrådgivere til høsten. For Kristiansen sin del er det like mye som hun tjente som sjef for PST.

 

Lønnshopp som rådgiver

I 14 av 17 departementer er det nå 67 ansatte som har tittelen «spesialrådgiver». Til sammen brukes det 55 millioner kroner på å lønne rådgiverne, skriver VG.

Avisa bringer også eksempler på ledere som har gått opp i lønn etter å ha gått over i spesialrådgiverstillinger: Da Lise Forfang gikk av som avdelingslederdirektør i Helsedepartementet, gikk hun opp åtte lønnstrinn: fra 655.400 kroner til 821.000 kroner i året.

 

Lettvint løsning

Overfor VG begrunnet Finansdepartementet lønnsnivået med at spesialrådgiverstillingene ligger på høyeste nivå i deres karrieremønster.

- De benyttes for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere i konkurranse med andre arbeidsgivere, skrev Håkon Tandstad, personalsjef i finansdepartementet, til VG.

Høyres finanspolitiske talsmann, Arve Kambe advarte likevel mot å ta for lettvint på ansettelsene av dyre rådgivere.

- Det bør ikke være automatikk i at ansatte som har lederlønn skal beholde det uansett hvilke oppgaver de får. Lønn bør stå i forhold til arbeidsoppgaver og ansvar, sier Kambe til VG.

Han advarte videre mot det høye lønnsnivået rådgiverne får.

- En spesialrådgiver kan i enkelte tilfeller tilføre en arbeidsgiver mye, men det kan også være en lettvint måte å løse et personalproblem på, sa Kambe til VG.

 

- Inkonsekvent

- Noen av stillingene VG refererer til, er folk som justisministeren har avsatt. De har hatt sin lønn på bakgrunn av at de har hatt mye ansvar, personalansvar, stort press fra media og så videre. Når lønna blir den samme når de går over i spesialrådgiverstillinger, selv om de åpenbart har mindre ansvar, virker det på meg som om det er fristende for regjeringen å løse problemer ved å flytte på folk, utdyper Kambe overfor Dags­avisen.

Han mener det må gjøres en bedre jobb i ansettelsesprosessene, og en bedre jobb med avtaleverket rundt, slik at avgåtte ledere ikke beholder samme lønn og pensjon når de går over i andre stillinger.

 

Gir mer fleksibilitet

Kalle Moene, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, forteller at spesialrådgiverstillingene har vært en måte å myke opp stillingshierarkiet i offentlig sektor på.

- Det at man har mulighet til å ansette folk som spesialrådgivere, gir mer fleksibilitet. Og det er fornuftig, sier Moene til Dagsavisen.

Han legger til at så lenge folk får lønn etter de kvalifikasjonene de har, er det ingenting problematisk i at de lønnes godt. Moene mener det er enda viktigere å se på hva folk i næringslivet tjener.

- Det er bemerkelsesverdig at de personene som kommer inn i departementene - og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om spesialrådgivere - tjener betydelig mye mindre enn det de ville gjort i næringslivet. Det finnes folk i departementene med stort ansvar, og viktige stillinger, som tjener mindre enn 10 prosent av det Helge Lund tjener, sier han.

Kambe er ikke enig:

- I de store selskapene er det nok forskjeller. Men for direktører i de fleste små og mellomstore bedrifter er det ikke vanlig å ha lønn på million-nivå, sier han.

irene.thoresen.ronold@dagsavisen.no