For ett år siden var bare 18 prosent av samme oppfatning. Det betyr at nærmere 400.000 personer i den voksne delen av befolkningen, har kommet på andre tanker.

Samtidig skjer det en klimamobilisering blant unge mellom 18 og 30 år. De mener at klimaendringene nå er den tredje viktigste utfordringen Norge står overfor. Så sent som i 2011 havnet klimaendringene helt nede på 11.-plass, i en tilsvarende rangering.

- De unge er mer bekymret for klimaendringene enn andre aldersgrupper. De er også mer innstilt enn andre, på å gjøre noe selv for å redusere utslippene av klimagasser. I tillegg stiller de i større grad krav til politikerne om tiltak mot klimaendringene, opplyser avdelingsleder Eva Fosby Livgard i TNS Gallup.

Har ikke sett maken

De oppsiktsvekkende holdningsendringene går fram av TNS Gallups Klimabarometer 2014, som blir lagt fram i Oslo i dag. Både klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) og sentralt plasserte politikere fra de andre politiske partiene, vil være til stede.

TNS Gallup har helt siden 2009 gjennomført lignende undersøkelser for å kartlegge befolkningens holdninger i klima- og energipolitiske spørsmål.

- Endringene vi ser i år er de mest markante siden vi begynte med vår kartlegging, påpeker Livgard.

- Kan de forklares med klimarapportene FNs klimapanel la fram i mars og april?

- Nei, de drøyt 1.000 respondentene ble stilt spørsmål om sitt syn på klimaendringene før det, i februar, svarer Livgard.

- Hva kan da være årsaken til de markante holdningsendringene?

- Vi setter dette i sammenheng med mye ekstremvær i 2013. Mange sier at de selv opplevde ekstremvær på kroppen i fjor.

Ødela for én milliard

Både Agder-fylkene, Trøndelags-fylkene, Vestfold, Buskerud, Oppland, Telemark og Nordland ble herjet av ekstremvær én eller flere ganger i fjor, viser en oversikt fra Meteorologisk institutt og NTB.

Stormer, store nedbørsmengder, oversvømmelser og jordras førte til ødeleggelser for over én milliard kroner. 2013 ble dermed det nest verste uværssåret på ti år, ifølge Norsk Naturskadepool.

En fjerdedel av befolkningen opplyser at de så eller opplevde konsekvenser av klimaendringene i egen kommune i fjor, mot bare 11 prosent året før, går det fram av klimabarometeret.

Nesten en tredel sier at de selv er blitt rammet av stormer, orkaner, ras, jordskred og/eller flom det siste tiåret.

Samtidig mener om lag halvparten av befolkningen at klimaendringene vil få stadig større betydning for hvor de vil foretrekke å bo i framtida.

- I større grad enn andre steder er dette tilfellet for dem som bor i Sør-Trøndelag, forteller Livgard.

Der rev ekstremværet Hilde takene av hus så sent som i midten av november.

Krever handling

Over dobbelt så mange som for ett år siden, tror nå at slike hendelser kan bli mer vanlig i Norge fram mot 2050. Det innebærer at om lag halvparten av befolkningen er forberedt på kortere perioder mellom hver storm og orkan, flere ras og jordskred og hyppigere flommer, i de kommende årene.

Det gjør folk lurt i, ifølge både mange ulike forskningsmiljøer og FNs klimapanel. Vi går våtere og villere tider i møte, fordi politikerne har ventet for lenge med tiltak som kan redusere utslippene av klimagasser.

- Du sa at de unge i større grad enn andre, krever at politikerne handler. Hvilke klimatiltak blir trukket fram som de viktigste?

- De unge har den samme prioriteringen som befolkningen for øvrig, når det gjelder de tre viktigste sakene som regjeringen bør prioritere i klimapolitikken, svarer Livgard.

Dette er de tre sakene:

* Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi.

* Bevilge mer penger til kollektivtransport.

* Satse på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi.

tor.sandberg@dagsavisen.no

– Unge har forstått

– De unges bekymring over klimaendringene skyldes at de forstår hvor mye det haster, sier Arnstein Vestre.

Mer enn noen annen står han i spissen for unge miljø- og klimavernere, i og med ledervervet i Natur og Ungdom.

– Jeg tror de unge skjønner at dette handler om vår framtid og hvordan vi skal leve i framtida. I mye større grad enn dem som nå er 40, 50, 60 år, vil unge i dag vil merke konsekvensene av klimaendringene, fortsetter Vestre.

Han forteller om stor oppgitthet blant ungdom han selv omgås, over dagens politikere, som ikke har klart å levere mange nok klimatiltak med stor nok effekt.

– Regjeringen har mange gode klimatiltak liggende i skrivebordsskuffen, sier Vestre.

– Dette handler om å gjøre det lettere å velge kollektivtransport enn privatbil, om å fjerne oljefyren fra bygg, om å trappe med på oljeproduksjonen og redusere utvinningstempoet, og om å bruke elektrisitet for å få ned utslippene fra oljeindustrien. Men det virker som om regjeringen ikke er villig til å kreve at Statoil tar i bruk elektrisitet. Det er dumt, for gapet mellom de reelle utslippene og målsettingen om kutt i utslippene, bare vokser. Da blir det vanskelig å løse klimaproblemet.

– Må forske mer

– Ekstremvær som har kommet tett både i Norge og i andre land, har vært en vekker for mange, sier Arvid Hallén.

Som administrerende direktør i Forskningsrådet mener han det haster å forberede Norge på de nødvendige klimaomstillingene.

– Jeg tror det kan være to ulike årsaker til de holdningsendringene vi ser i befolkningen. Det ene er de brå og sterke endringene i været og konsekvensene i form av flom og ras. Det andre er at de politiske partiene nå er mer opptatt av klimaproblemene. Vi vet fra forskning at folk oppfatter noe som mer alvorlig hvis politikerne også handler som om det er alvorlig, påpeker Hallén.

Nå ønsker han seg mer klimaforskning.

– Vi fikk en tydelig satsing på fornybar energi for noen år siden. Men når det gjelder klimaforskningen for øvrig, er det satset for lite. Dette er kunnskap som må til for å kunne utvikle et samfunn med mindre utslipp og der vi mestrer et endret klima. Her mangler vi både kunnskap og teknologi på alle samfunnssektorer. Nå bør det være støtte i befolkningen for en sterk satsing på slik forskning.