Listhaug: Frykter økt press

Av Heidi Taksdal Skjeseth og Marie Melgård

ARENDAL (Dagsavisen): Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) lar seg ikke berolige av tallene som viser en kraftig nedgang i antall flyktninger til Europa og til Norge.

Listhaug frykter økt press på Europa, og dermed også på Norge i tida som kommer.

– Det henger sammen med utviklingen i land i Midtøsten, Afrika og i Afghanistan, sier Listhaug til Dagsavisen.

Hun peker også på Libya og Egypt som uromomenter, der mye kan skje.

– Vi ser en utvikling i Egypt hvor vi er usikre på hva som skjer. Dersom det blir for eksempel borgerkrig, vil det få store konsekvenser for flyktningstrømmen til Europa, sier en bekymret Listhaug.

I går inviterte Arendalsuka, sammen med UDI, Nav og KS, til debatt med tittelen «Masseinnvandringens utfordringer».

Det kom under 2.000 flyktninger til Norge i løpet av årets første sju måneder, langt unna fjorårets høye tall.

Les også: Færrest asylsøkere siden 1997

– Listhaug skaper frykt

SV-leder Audun Lysbakken anklager Sylvi Listhaug for å skape unødig frykt når hun roper varsku om mulige nye konflikter og flyktningstrømmer.

– Sylvi Listhaug er først og fremst opptatt av å skape frykt, sier Audun Lysbakken til Dagsavisen.

Lysbakken mener Listhaug er mest opptatt av sitt eget parti, og at det er i Fremskrittspartiets interesse å gi inntrykk av at «her går det galt».

– Det er derfor vi ikke ser en regjering som sier «dette skal vi klare», selv om det er noe vi virkelig trenger, sier Lysbakken.

Både Utlendingsdirektoratet og Nav stiller derimot med «dette skal vi klare»-ånden som SV-lederen etterlyser.

– Vi får det til, er budskapet fra Nav-direktør Sigrunn Vågeng.

Hun mener den store utfordringen først og fremst handler om å få flyktninger i arbeid, noe som er «fullt mulig, med riktig innsats, holdning og hardt arbeid». Hun sier Nav har blitt kontaktet av en rekke arbeidsgivere som ønsker å bidra for å få flere flyktninger i arbeid.

– Det er hardt arbeid for alle, men det går. Vi har klart det før, sier Vågeng, og viser til flyktningene som kom til Norge etter krigen på Balkan på 1990-tallet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Klart det før

I dag har disse flyktningene omtrent like høy arbeidsdeltakelse som nordmenn, sier Vågeng.

Av de 37.000 flyktningene som kom til Norge i fjor, skal rundt 15.000 av dem i arbeid, sier Vågeng til Dagsavisen.

Etter at EU og Tyrkia inngikk en flyktningavtale i vår, som har fått krass kritikk for å ta få menneskelige hensyn, har langt færre flyktninger kommet seg til Europa.

Det stemmer derfor ikke lenger å snakke om «masseinnvandring», sier UDI-direktør Frode Forfang. Han mener ordet ikke representerer dagens virkelighet.

– Det er ikke riktig å snakke om masseinnvandring slik vi ser det i Norge i dag. Det ser ut som om vi har lave ankomster i år, og vi forventer ingen gjentakelse av høsten i fjor, sier Forfang.

Hovedårsaken til at så få kommer i år, er den kontroversielle returavtalen mellom Tyrkia og EU. Den gjør at mange sitter fast i provisoriske flyktningleirer i Syrias naboland. Flyktninghjelpens Pål Nesse understreker at det ikke bare er Europas grenser som stenges for mennesker. Også krigsherjede syriske byen Aleppo er stengt for dem som vil flykte fra krigen.

Når Norge legger så stor vekt på strenge regler og stengte grenser, mister vi vår integritet, sier Nesse.

– At vi er opptatt av å få færrest mulig flyktninger, svekker vår integritet. Hvordan kan vi kreve åpne grenser i Aleppo, når vi selv sier at hit skal ingen?

Les også: En av fem enslige asylsøkere flytter til Oslo

Også Nesse påpeker at det slett ikke er riktig å snakke om «masseinnvandring» .

– Vi har ikke masseinnvandring til Norge. Vi må løfte blikket, sier han.

Audun Lysbakken mener også debatten om flyktninger til Norge glemmer det aller viktigste: Hvor vanskelig det er blitt å flykte fra krig.

– Vi må ta inn over oss ansvaret for at det blir vanskeligere å flykte fra krig, og hva slags konsekvenser dette har for mennesker som sitter fast i krigen, sier Lysbakken.

Les også: Alt så svart ut for barnefamilien. Så kom gladmeldinga.