- Det vil ramme brukerne våre hardt. I fjor hadde vi rundt 5.000 saker, og mange av dem ville ikke fått hjelp andre steder, sier Stina Saastad, tillitsvalgt for advokatene ved Fri rettshjelp-kontoret i Oslo.

Legger ned Fri rettshjelp

Fri rettshjelp-kontoret i Oslo har hjulpet vanskeligstilte i samfunnet siden 1893. Men nå vil byrådet legge ned tilbudet.

Lite tyder på at Fri rettshjelp-kontoret kan feire 120-årsjubileum neste år. Byrådet kutter ut hele pengestøtten i 2013-budsjettet. Dette betyr kroken på døra for dette tilbudet, såframt budsjettet blir vedtatt 5. desember, når Oslo bystyre har det til behandling.

- Det vil ramme brukerne våre hardt. I fjor hadde vi rundt 5.000 saker, og mange av dem ville ikke fått hjelp andre steder. De fleste av dem er vanskeligstilte, sier Stina Saastad, tillitsvalgt for advokatene ved Fri rettshjelp-kontoret i Oslo.

 

Stat og kommune

De siste årene har Fri rettshjelp fått et statlig tilskudd på seks millioner kroner, mens kommunen har spyttet inn 2,2 millioner kroner. Men forutsetningen for det statlige tilskuddet, er at kommunen også bidrar med sin del.

- Vi har bedt Justisdepartementet om å fullfinansiere tilbudet, men har ennå ikke fått noe svar. Slik situasjonen er nå blir derfor Fri rettshjelp avviklet, bekrefter Anniken Hauglie (H), sosialbyråd i Oslo.

- Hvorfor legger dere ned tilbudet?

- Vi er i en situasjon der vi må prioritere, og da prioriterer vi ikke dette, sier Hauglie til Dagsavisen.

- Det ser ut som dere struper tilbudet for de som har det vanskeligst?

- Vi mener rettshjelp er en statlig oppgave. Dessuten er det en rekke andre tilbud som kan ivareta behovet, som Nav, Servicekontoret for utenlandske arbeidstakere, Helse- og sosialombudet og Sivilombudsmannen i siste instans.

Stina Saastad synes det er spesielt at Hauglie blant annet nevner Nav som et alternativt hjelpetiltak.

- Mange av dem som kommer til oss ber om hjelp fordi de har problemer med nettopp Nav, sier Saastad.

- Tilbudet i Oslo har eksistert siden 1893, kommunen har drevet det siden 1923. Er det ikke paradoksalt at man hadde råd til å drive kontoret i tøffe tider, men ikke i dag?

- I 1893 hadde man ikke alle de andre hjelpetiltakene som vi har i dag, det har jo skjedd litt på over hundre år. Det kan heller ikke være sånn at man har noe fordi det alltid har vært. Noe endring må vi tåle, sier Hauglie.

 

Økte lønnskostnader

Brorparten av budsjettet til Fri rettshjelp, over seks millioner kroner, er lønnskostnader. Samtidig har kommunen arbeidsgiveransvar for de ansatte, som nå blir overtallige.

- Hva skjer med dem?

- Det er litt tidlig å si. Det er klare retningslinjer og prosedyrer når man skal avvikle noe i kommunen. Avtaleverk skal følges.

- Men mange vil vel fortsette å få lønn fra kommunen?

- Ja, mange vil nok fortsatt det.

- Dere sparer 2,2 millioner kroner ved å kutte. Men når staten trekker sitt tilskudd, sitter dere potensielt igjen med mer enn seks millioner kroner i lønnsutgifter, flere millioner kroner mer enn hva de ansatte har kostet dere tidligere. Er ikke nedleggelsen da et tapsprosjekt for kommunen?

- Ikke på sikt. Man kan ikke regne ut dette ved kun å se på neste halvår eller neste år. All omstilling koster penger, men etter hvert blir utgiftene redusert, sier Hauglie.

Bente Oftedal Roli, advokat og leder ved Fri Rettshjelp, mener tilbudet sparer kommunen for store utgifter.

- Over 20.000 personer har fått hjelp fra oss siden 2007. Vi får klienter over på trygdeordninger, i stedet for sosialhjelp, fordi vi hjelper dem med å skrive klager. Vi redder folk fra usaklige oppsigelser som gjør at de fortsatt kan ha arbeidsinntekt og betale skatt, og vi sørger for at de ikke blir kastet ut av boliger, sånn at de slipper å havne på hospits og andre kommunale tiltaksordninger som koster penger, sier Roli.

sturla.hanssen@dagsavisen.no