Kritisk til enda mindre arbeidsliv i skolen

Og verre skal det bli med nye læreplaner fra neste år, mener Solfrid Lerbrekk (SV).

Mandag skrev Dagsavisen om ungdommene Fabian Kemi (16) og Leah Sol Stødle (15), som begge har sin første sommerjobb på Tusenfryd. De kunne fortelle at de syntes de har lært for lite om arbeidsliv på skolen.

– Det er bare små ting man lærer, og så er det mye man tar med seg hjemmefra, så klart. Men det meste har jeg lært meg ved å begynne her på Tusenfryd, sa Leah Sol Stødle.

Det er et problem, mener Solfrid Lerbrekk (SV).

– Vi ser et arbeidsliv som blir hardere og hardere. Om de unge ikke lærer om sine rettigheter i arbeidslivet, står de i større fare for å bli utnyttet, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– De kunne ingenting

Lerbrekk var ungdomssekretær i LO før hun ble stortingsrepresentant for SV. I løpet av sine drøye tre år i den rollen, gjennomførte hun minst 100 skolebesøk, sier hun, der LO informerte ungdommene om deres rettigheter i arbeidslivet.

– Vi merket hver gang at elevene ikke kunne noen ting om arbeidslivet, og om den norske modellen. Det samme merket vi i LOs sommerpatrulje, sier hun.

Det er helt klart et stort behov for at skolen og det offentlige tar et ansvar for å lære framtidens arbeidskraft hvordan arbeidslivet fungerer, mener hun.

– De må lære om sine rettigheter, men også: Om hvem som har ansvar for at regelverket faktisk blir fulgt. Vi kan ikke la unge mennesker tro at verden er slik at arbeidsgiver tar dette ansvaret. Fagbevegelsen og den ansatte selv har et stort ansvar for at bedriften følger HMS-regelverket og tariffavtaler, for eksempel. Det kommer ikke av seg selv, sier Lerbrekk.

Hun mener å se at unge har stor grad av tillit til arbeidsgiveren, i mange tilfeller for stor.

– Flere arbeidsgivere utnytter denne tilliten. Vi så ofte i LO at de mindre butikkene var gode til det. De unge ansatte visste ikke om de hadde tariffavtale, men de fikk jo tarifflønn. Og da trenger de ikke organisere seg – for det hadde arbeidsgiver sagt, sier Lerbrekk.

Les også: Holocaust og andre verdenskrig ikke med i skissene til ny læreplan

– Legg om læreplanen

Den borgerlige regjeringen har bestemt at det skal innføres nye læreplaner i hele skoleverket fra neste år. Utkastet til nye planer har fått mye kritikk fordi det skal legges enda mindre vekt på arbeidslivet i skolen enn den virkeligheten Solbrekke forteller om. LO og NHO har gått sammen om en uttalelse, der det heter: «Vi er svært bekymret over at arbeids- og næringsliv kommer til å være enda svakere representert i de nye læreplanene».

Også Lerbrekk er bekymret. Hun mener vi går «helt feil vei» med de nye læreplanene.

– Skoleverket og lærerne kan ikke nok om dette selv i dag, så de har lent seg på LO i stor grad. LO har langt på vei tatt kostnaden for arbeidslivsutdanning av elevene. Det kan ikke være slik at skolene lener seg fullt og helt på LO. Men sånn vil det bli enda mer etter at de nye læreplanene innføres, sier hun.

Hun mener vi bare har et valg:

– Vi må endre læreplanene som er foreslått, og legge inn mer arbeidsliv. Elevene må lære om lover og regler i Norge, Skandinavia og internasjonalt, sier Solfrid Lerbrekk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kritiske høringsinnspill

Høringsrunden for ny læreplan ble avsluttet like før sommeren. Til sammen fikk Utdanningsdirektoratet 7.000 høringsinnspill. Flere av innspillene savner mer om arbeidsliv.

Et lite utvalg:

YS «mener at forslaget til læreplan ikke legger til rette for at elevene utvikler tilstrekkelig faglig kompetanse som forbereder dem på arbeidslivet».

Tekna skriver: «I de foreslåtte kompetansemålene om arbeidslivet nevnes enkeltpersoner og grupper, men ikke arbeidslivets parter (...)Tekna mener at forslaget til nye læreplaner svekker kompetansemålene i gjeldende læreplan på dette området».

EL og IT Forbundet «mener at læreplanen ikke legger til rette for at elevene utvikler tilstrekkelig faglig kompetanse som forbereder de på arbeidslivet».

 

Nye læreplaner i skolen – uten arbeidsliv

Alle læreplanene for grunnskolen, og for de gjennomgående fagene i videregående opplæring, skal fornyes til 2020.
Kunnskapsdepartementet beskriver endringene som de største i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006.
De nye læreplanene kritiseres for lite oppmerksomhet rundt arbeidsliv. I forslaget til kjerneelementer for samfunnsfag er ikke arbeidsliv nevnt.
LO og NHO er i en felles uttalelse «svært bekymret over at arbeids- og næringsliv kommer til å være enda svakere representert» i skolen med nye læreplaner.
Høringsrunden for de nye læreplanene ble avsluttet før sommeren.