Krever mer kunnskap

- Jeg er redd manglende kunnskap gjør at kvinners helse blir nedprioritert. Det kan føre til feil diagnosering, eller at sykdom som ofte rammer kvinner blir budsjettapere, sier Kjersti Toppe (Sp).

- Kvinner og menn er forskjellige. Det er forskjell på hvilke symptomer vi får, og hvordan vi reagerer på samme behandling. Men begge kjønn skal få den riktige hjelpen fra helsevesenet som de fortjener, sier Olaug Bollestad (KrF).

Bollestad og Toppe har bakgrunn som lege og intensivsykepleier. På reise med Stortingets helse- og omsorgskomité diskuterte de to helseutfordringer for kvinner, og bestemte seg for å be regjeringen legge fram en ny utredning om temaet.

Flere rapporter har vist at behovet for forskning på kvinners helse er stort. Den forrige offentlige utredningen om kvinnehelse kom i 1999.

Kunnskapsmangel

- 15 år er lang tid i et helse­perspektiv. Vi rammes av andre sykdommer, og den medisinske utviklingen har kommet videre. Vi frykter at satsingen på kvinnehelse blir hengende etter når kunnskapen blir utdatert, sier Toppe.

De to henviser til helsedata fra 1999 som viser at kvinner var overrepresentert når det gjelder alt fra beinskjørhet, kroniske muskelsmerter, migrene, tarmplager og MS. Nå vet en også at flere kvinner enn menn dør av hjerte- og karsykdommer i Norge. De to helsepolitikerne tror kunnskap om at kvinner ofte har andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn, kunne hindret flere av tilfellene.

Kjappe løsninger

Det står noe om kvinnehelse både i folkehelsemeldingen og rusmeldingen, men Toppe mener dette ikke er godt nok.

- Nå er jeg redd regjeringen bare skal lage en strategiplan, og hoppe over en utredning. Vi mener det er viktig å få dette forankret i Stortinget. En kjapp løsning med å gå direkte på en handlingsplanen, mener jeg er en dårlig idé, sier Toppe.

- Her må regjeringen høre på oss, sier Bollestad.

Statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet viser til at de i budsjettet bevilget 100 millioner kroner til forskning på sykdommer som typisk rammer kvinner; både muskel- og skjelett­plager, og utmattelsessykdommer.

- Det er en betydelig sum. Forskningsrådet har tidligere fått 54 millioner som skal gå til store forskningsprosjekter om kvinnehelse, og har avsatt 7,8 millioner kroner til forskning på kvinnehelse i 2014. Det er 15 slike konkrete prosjekter, sier Normann.

- Pessimistisk

Hun reagerer på det bastante kravet om utredning.

- Jeg mener det er en ­pessimistisk holdning når vi viser at vi prioriterer dette og legger midler på bordet. Vi er helt enige med Sp og KrF om at dette er et viktig område. Men vi vet også nå en del om kvinnehelse og overrepresentasjon av ulike sykdommer hos kvinner. Det er viktigere å handle enn å bruke tid på omfattende utredninger. Kvinnehelse vil bli særskilt omtalt i likestillings­meldingen. Målet er at det også skal komme konkrete forslag til tiltak der, sier Normann, og opplyser om at de har et tett samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om dette.

sofie.prestegard@dagsavisen.no