Klimaendringene kan føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler

– Hvis vi ikke gjør noe med skadegjørerne, kan det få store negative konsekvenser for matproduksjonen, advarer Arne Hermansen, divisjonsdirektør i NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

Bruk av kjemiske plantevernmidler er av avgjørende betydning for produksjonen av mat. Uten bekjempelse av ugras, skadedyr og sykdommer, ville det potensielle avlingstapet vært på om lag 60 prosent for land i Nordvest-Europa, ifølge undersøkelser.

– På grunn av bekjempelsestiltakene vi setter inn, er vi i stedet nede på et avlingstap på 15-20 prosent, forteller Hermansen.

Den andelen vil bli høyere i kjølvannet til den globale oppvarmingen, ifølge ham.

Arne Hermansen, divisjonsdirektør i NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Foto: Erling Fløistad/NIBIO

Les også: Undersøker massedød blant måker

– Øker behovet

Et varmere og våtere klima som følge av klimaendringene, kan nemlig vise seg å bli svært fordelaktig for en rekke ugrasarter, skadedyr og sykdommer vi helst vil ha minst mulig av i Norge.

Tørråte i potet, som skyldes en sopplignende organisme, er ett eksempel på dette. Den ødelegger potetavlingen og vil sannsynligvis bli et større problem over alt hvor det dyrkes poteter her til lands, tror Hermansen.

– Klimaendringene og økt planteimport øker behovet for bekjempelse av planteskadegjørere. Det kan medføre økt bruk av kjemiske plantevernmidler og større resistensproblemer, konstaterer han.

Dette vil i så fall innebære et brudd i en positiv trend de siste 40 årene, med en markant nedgang i omsatt mengde kjemiske plantevernmidler, også kjent som pesticider, viser en oversikt fra Mattilsynet.

– Bruken av virksomt stoff i de kjemiske plantevernmidlene gikk ned fra om lag 1.400 tonn i 1980 til om lag 600 tonn i 2000, og det har vært et relativt stabilt forbruk siden, forteller Hermansen.

Saken fortsetter under bildet.

Kjemiske plantevernmidler, såkalte pesticider, brukes til å verne planter og såvare mot skadedyr, soppsykdommer og ugras. De inneholder ett eller flere virkestoffer som dreper eller fjerner skadegjørere. 120 slike virkestoffer er godkjent i Norge av Mattilsynet. Foto: Erling Fløistad/NIBIO

Les også: Ingen vet hva det vil koste å fjerne kraftverkene og reparere naturinngrepene

– Økende risiko

Tirsdag var han blant deltakerne på Miljødirektoratets årlige miljøgiftkonferanse, i år med temaet «Klimaendringer og miljøgifter». Her påpekte flere av deltakerne sammenhengen mellom klimaendringene og mer spredning av miljøgifter. Blant annet er det slik at et varmere og våtere vær både frigjør miljøgifter i is og jord, og påvirker giftigheten til miljøgiftene.

– Det er ingen tvil om at det er en økende risiko, uttalte Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Hver for seg er klimaendringer og miljøgifter betydelige trusler, understreket Atle Hamar (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

I kombinasjon kan disse utfordringene bli veldige i årene framover, etter som utviklingen ikke går rett vei. En nylig FN-rapport anslår at produksjonen av kjemikalier til bruk i alt fra medisiner og kosmetikk til insektgift og industrielle formål, vil dobles innen 2030.

Rapporten fastslår også at kjemikalier og dermed også miljøgifter, allerede finnes over alt, både i luft, jord, vann, mat og i deg og meg og alle andre mennesker.

– Det blir mer jobb med dette, slo Hamar fast.

Saken fortsetter under bildet.

Både klimaendringer og planteimport truer norsk matproduksjon. Blodlusa er ett eksempel på en ny skadegjører som nå gjør livet surt for frukttrær i Norge. Foto: Erling Fløistad/NIBIO

Les også: Saksøker departementene for grunnlovsbrudd

Etterlyser alternativer

En viktig del av denne jobben blir å finne alternativer til bruk av plantevernmidler og tiltak som kan begrense behovet for dem, påpeker Arne Hermansen.

Han peker blant annet på følgende aktuelle tiltak:

• Mer innhenting av kunnskap og sterkere overvåking for å bli bedre forberedt på hva som kan komme av ulike typer skadegjørere.
• Redusert internasjonal handel med planter og bedre kontroll av plantemateriale, for å krympe risikoen for at nye skadegjørere kommer til Norge.
• Økt satsing på resistensforedling av plantesorter, slik at de blir bedre i stand til å motstå skadegjørere.
• Utvikling av nye og mer miljøvennlige kjemikalier.
• Utvikling av nye plantevernmetoder som kan erstatte de kjemiske midlene, for eksempel bruk av nytteinsekter.
• Bruk av droner, sensorteknologi og roboter for å få mer presis bruk av sprøytemidler, slik at mengden som brukes kan reduseres.

Under tirsdagens konferanse påpekte Hermansen også at holdningsendringer hos oss forbrukere, kan bidra i riktig retning.

– I dag vil forbrukerne ha penere poteter. De skal være glatte og fine. Disse sortene må ofte sprøytes mer enn andre potetsorter som har en mer ruglete overflate, fordi de er svakere mot sykdommen tørråte, fortalte han.