Undersøker massedød blant måker

Tirsdag ble det nok en gang funnet mange døde måker, denne gang i Reisafjorden i Troms. Samtidig blir handlingsplanen som kan redde sjøfugl, ett år forsinket.

– Vi fikk inn observasjoner om 50-100 døde måker i Reisafjorden i Troms. Vi driver nå og kartlegger omfang og årsak, opplyser forsker Signe Christensen-Dalsgaard ved NINA Norsk institutt for naturforskning.

Hendelsen føyer seg inn i en rekke av lignende episoder de seneste årene. I 2015 ble det funnet 43 døde måker og i 2017 så mange som 350 døde måker i fjæra på Kvaløya i Troms.

– Dette var primært gråmåker og noen svartbak samt en enkelt polarmåke. I ettertid er måkene undersøkt og obdusert av Veterinærinstituttet og hos oss på NINA. Dette viser at fuglene var i god kondisjon og trolig har druknet som bifangst i fiskeredskaper. Det pågikk i samme periode et omfattende notfiske etter sild i området, og det er nærliggende å tro at bifangsten har vært knyttet til dette fiskeriet, sier Christensen-Dalsgaard.

I denne sildanota er det ikke bare fisk, men også to gråmåker (nederst i venstre hjørne av bildet). Foto: Signe Christensen-Dalsgaard/NINA

I denne sildanota er det ikke bare fisk, men også to gråmåker (nederst i venstre hjørne av bildet). Foto: Signe Christensen-Dalsgaard/NINA

– Større utfordringer

I etterkant har NINA igangsatt overvåking av bifangst i sildenotfisket med finansiering fra Miljødirektoratet.

– Jeg er nettopp kommet tilbake fra et opphold som observatør på Sjøtjenestens hurtigbåt «Rind», og her hadde vi en episode med bifangst av ni måker, fem gråmåker og fire ungfugler, forteller Christensen-Dalsgaard.

Dette er det største antallet døde måker som er registrert i overvåkingsperioden på halvannet år, fram til tirsdagens observasjoner i Reisafjorden.

Notfiske etter sild behøver ellers ikke å være den største utfordringen for sjøfuglene.

– Jeg tror ikke dette fisket er det hvor det er størst problemer med bifangst av sjøfugl. Det er andre fiskerier som det kan være større utfordringer knyttet til, sier Christensen-Dalsgaard.

Les også: Sigmund kjøpte heller ny billett hos SAS da Norwegian krevde bagasjegebyr

Forsinket plan

Parallelt med at NINA-forskeren gransker et nytt tilfelle av omfattende fugledød, jobber Miljødirektoratet videre med en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. Stortinget ba regjeringen utarbeide en slik plan i mai 2016.

I november i fjor opplyste klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) da han besvarte et spørsmål fra SVs Arne Nævra, at Miljødirektoratet ville levere et forslag til handlingsplan «innen sommeren i 2019».

Nå sier Miljødirektoratet i en epost til Dagsavisen, at «endelig dato for levering er ikke satt, men framdriftsplanen tar sikte på å levere utkastet i løpet av våren 2020».

Miljødirektoratet forklarer forsinkelsen med «mange parallelle prosesser (for eksempel revideringen av havforvaltningsplanene) som har beslaglagt mye kapasitet» hos involverte direktorater og personer.

– Dette er for dårlig, mener naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

NOF foreslo en handlingsplan for sjøfugler allerede i 2014.

– Flere av sjøfuglene er i en svært presset situasjon sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Polarmåken er blant artene som har rødlistestatus. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

– Flere av sjøfuglene er i en svært presset situasjon sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Krykkje er blant artene som har rødlistestatus. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

Les også: Straffesakene i Nav-skandalen blir tidligst gjenåpnet i januar

– Store forventninger

– At det ble bestemt å utarbeide en slik plan var en betydelig seier, som vi har store forventninger til. NOF har stor tro på slike handlingsplaner, sier Eggen.

NOF forventer kraftfulle, konkrete tiltak i handlingsplanen når den omsider foreligger. Eggen nevner blant annet mer vern av viktige arealer til havs og på land, og en kraftig økning i midlene til bekjemping av mink.

Også SVs Arne Nævra reagerer kraftig på at handlingsplanen for sjøfugler er forsinket.

– Regjeringen burde ha kunnet slå i bordet med en handlingsplan nå, sier han.

Nævra, som var naturfilmskaper før han ble stortingsrepresentant, har ved selvsyn fått erfare at sjøfuglene sliter.

– Noe av det sterkeste jeg har opplevd er da tidligere WWF-leder Nina Jensen og jeg sto og kikket på et tomt fuglefjell i Lofoten under opptakene til TV-serien «Min natur». Det var på nordsida av Vedøya. Det var her Per Høst gjorde sine legendariske sjøfuglopptak på 1950-tallet, og da var den stupbratte veggen dekket av krykkje og lomvi. Nå er begge omtrent borte, konstaterer Nævra.

– God plan viktigst

Verken Miljødirektoratet eller klima- og miljøminister Ola Elvestuen tror den forsinkede handlingsplanen vil få negative konsekvenser for sjøfuglene.

«En slik handlingsplan har som målsetning å jobbe langsiktig og slik sett har ikke forsinkelsen hatt noen negative konsekvenser for sjøfuglene. Sjøfuglene har lenge vært under press og i nedgang og det er ikke slik at forvaltningen av sjøfugl stopper opp selv om vi jobber parallelt med en handlingsplan. Vi har allerede iverksatt mange viktige tiltak, for eksempel jobber vi med fiskeriforvaltningen for å redusere bifangst av sjøfugl», skriver Miljødirektoratet i eposten til Dagsavisen.

– Det er selvfølgelig ønskelig at planen leveres innenfor planlagt tid, men det aller viktigste er at vi får en god og gjennomarbeidet handlingsplan, sier Elvestuen.

– Jeg tror ikke det er denne forsinkelsen som avgjør om vi får gjennomført tiltak som vil bedre forholdene for sjøfuglene, fortsetter han.

– Hva vil en slik handlingsplan kunne bidra til?

– Handlingsplanen vil gi oss et godt kunnskapsgrunnlag. Vi vil både forstå bedre hvorfor bestandene av sjøfugl går tilbake og hva vi kan gjøre for å snu denne negative trenden.

– Hvordan ser du på situasjonen for sjøfuglene?

– Det har vært en negativ utvikling for lundefugl og lomvi der svikt i næringstilgangen står sentralt. I tillegg har vi omfattende plastforurensning som nå har fått stor oppmerksomhet. Mange gjør en stor innsats for å fjerne plasten. Disse elementene, sammen med klimaendringer, gjør at flere av sjøfuglene er i en svært presset situasjon.