– Kan sette skolen i revers

Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av Respons analyse blant 819 grunnskolelærere på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

– Dette er et tegn på at vi er på ville veier og risikerer at skolen settes i revers, fastslår Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

En usedvanlig tydelig lærerleder mener politikerne skal sørge for ressurser og ta et overordnet ansvar, men ellers holde fingrene av fatet:

– For det første ser det ut til at politikere og lokale skolemyndigheter overstyrer fagligheten til lærerne på bekostning av hva som er best for elevene. Dernest mener jeg det er særdeles urovekkende at dette problemet har fått lov til å vokse seg så stort, sier Handal.

Tallenes tale er klar:

På spørsmålet «har skolen du jobber ved opplevd å få pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere som strider mot lærernes profesjonelle vurderinger?», er det på landsbasis 23 prosent av grunnskolelærerne som svarer at de har opplevd dette. 

* I Oslo er tallene enda høyere. Der svarer 28 prosent at de har opplevd slike pålegg.

* Bare 14 prosent av lærerne i Oslo føler seg sikre på at de ikke har opplevd dette. På landsbasis er andelen 28 prosent.

* Blant lærerne som opplever påleggene som problematisk, svarer over 90 prosent at det har ført til at de ikke kan velge det undervisningsopplegget de mener er best for elevene.

Les også: Skolevolden skal granskes bredt

Overlesset og overstyrt

Da en ekspertgruppe, nedsatt av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), i fjor høst la fram sin sluttrapport om lærerrollen, var en av konklusjonene at lærerrollen er «overlesset med forventninger», og at lærerne siden tusenårsskiftet i større grad enn før er blitt iverksettere av politikk som kommer ovenfra.

Førsteamanuensis Ingvil Bjordal ved NTNU i Trondheim har skrevet doktorgradsavhandling om markedsretting i Osloskolen, og intervjuet 15 rektorer om deres arbeidshverdag. Her kommer det fram at også rektorene utsettes for et tøft regime:

– Rektorene forteller om et sterkt press på å levere resultater, og ikke minst ta nødvendige grep for å nå dem, sier forsker Ingvil Bjordal.

Hun forteller om rektorer som tar i bruk programmer de egentlig ikke ønsker, men likevel implementerer. Den pedagogiske metoden «Tidlig Innsats Early Years», er et slikt eksempel.

– Flere av rektorene peker på at de er redde for hva som vil skje dersom de ikke innføre programmet og resultatene uteblir.

– Løsningen blir derfor at man nærmest preventivt innfører programmer man ikke tror på av frykt for konsekvensene dersom man velger noe annet enn det etaten anbefaler, og deretter ikke leverer som forventet. Det er viktig å ha ryggdekning, mener Bjordal.

Les også: Leier ekstra plass til vinnerskoler

I lys av dette er hun ikke overrasket over at rundt halvparten av lærerne i Utdanningsforbundets undersøkelse er usikre på om skolen deres blir pålagt ting som strider mot lærernes profesjonelle vurdering.

– Formelt står jo rektorene ganske fritt til å gjøre som de vil. Men sterk mål- og resultatstyring innsnevrer rektors handlingsrom. Jo svakere resultater en skole har, desto sterkere er presset for å benytte bestemte metoder, sier Bjordal.

Hun forteller at rektorene erkjenner at presset de selv utsettes for kanaliseres videre ned til lærerne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Dårligere skole

Utdanningsforbundets leder legger ikke fingrene imellom:

– Kommunen og sentrale skolemyndigheter har bestemt hvordan lærerne skal gjøre jobben sin, mens lærerne sier at dette ikke gagner elevene.

– Vi risikerer å få en dårligere skole av dette. Vi risikerer å få en skole som trekker lærerne vekk fra vurderinger av hva som er best for elevene, og inn i en funksjonærrolle der de bare gjør det de får beskjed om, advarer Steffen Handal.

Det er en utvikling han mener er svært uheldig.

– Det er en grunn til at det er en profesjon å være lærer. Vi må få ta beslutninger basert på de situasjonene vi står oppe i med de elevene vi faktisk har foran oss. Vi kan ikke operere ut fra en gjennomsnittselev og lokalpolitikeres forgodtbefinnende, sier han.

For elevene mener Handal dette kan føre til at skolen oppleves som lite relevant, og uten evne til å se den enkeltes behov og verdi.

– Jeg blir utrolig bekymret når jeg ser at halvparten av jentene i Osloskolen peker på skolepress som årsak til sin egen psykiske uhelse. Det skal man ikke forsøke å bortforklare. Isteden må vi se på hvordan vi evaluerer elevene og driver skole, mener lærerlederen.

Handal peker på at detaljstyring, særlig knyttet til hvordan eleven skal vurderes, innsnevrer skolens oppdrag og mandat. Pålegg om anonym retting av prøver eller avkryssing for måloppnåelse «under eller over forventet», er to eksempler.

Les også: Verstingene skal utvises

– Kan miste motivasjonen

– Lærerne ser at fokus flyttes fra selve faget og over på smale vurderingskriterier. Det kan føre til at elevene mister mye av gleden og motivasjonen for skolearbeidet, sier Handal.

Han mener dette harmonerer dårlig med Stortingets vedtak fra i fjor der Regjeringen ble bedt om å sørge for at det nettopp er «lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen.»

– Vi fornyer skolen i disse tider og er inne i en prosess hvor vi skal revidere skolens læreplan. Ikke la oss gjøre den samme feilen som vi gjorde med Kunnskapsløftet. Den gang laget vi læringsmål for elevene uten å diskutere hvordan kunnskapen de tilegner seg skal vurderes.

– I arbeidet med fagfornyelsen må vi se mål og vurdering i sammenheng – noe Regjeringen så langt ikke har lagt opp til. Det er svært uheldig, understreker Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Debatt: Oslodefekten