Kamp om maten

Det er neppe fordi bestanden øker, men på grunn av klimaendringer og hardere kamp om maten i blåhvalens kjerneområder rundt Island, mener hvalforsker Tore Haug.

Turistbåter og andre seilende melder inn stadig flere observasjoner av havets kjempe på Svalbard. Under et økosystemtokt i Barentshavet i regi av Havforskningsinstituttet i august og september i fjor ble det registrert 25 blåhval, 17 av dem på samme sted.

– Slik har det ikke vært. Jeg har vært med på utallige tokt med hvalbåter for å samle prøver, og fra 80-tallet av deltatt på en rekke forskningstokt. Vi så ikke blåhval. Dette er noe nytt, sier Tore Haug.

Han leder forskergruppen ved Havforskningsinstituttet som har ansvaret for sjøpattedyr.

Nesten utryddet

Blåhvalen ble nesten utryddet i en intensiv fangst som kulminerte utenfor kysten av Finnmark ved inngangen til forrige århundre. Fra 1864 til 1904 ble det felt 3.500 blåhval, kun for å koke hvalolje av spekket.

Siden da har bestanden vært i tilbakegang. Blåhvalen ble totalfredet i 1964, og forskerne tror at bestanden er i en forsiktig økning. Men de vet ikke. Havets kjempe blir ikke systematisk overvåket slik selbestanden blir, men registreres i jevnlige telletokt for hval over hele nordøstatlanteren.

Rundt 1.000 igjen

– Det er ikke usannsynlig at blåhvalen har økt i antall, men det går tregt. Våre telletokt antyder at det er rundt 1.000 blåhval i hele nordøstatlanteren. Vi tror ikke at det er en blåhvalbestand i økning vi ser her ved Svalbard. Det er snarere snakk om at hvalen forflytter seg. Kjerneområdet for blåhvalen har vært rundt Island, sier Haug.

Går nordøst

Men det har skjedd store endringer i økosystemet, og blåhvalen har forflyttet seg nordøstover fra vestkysten av Island.

– Vi tror det er de samme dyrene som drar til Svalbard, og det kan være de har matproblemer på Island. Blåhvalen kjemper med andre dyreplanktonspisere om føden. Vi ser at også loddebestanden ved Island har flyttet seg og oppholder seg nesten permanent i grønlandske farvann, sier Haug.

Attraktiv iskant

Det er krillen som lokker blåhvalen nordover, der den beiter på de enorme mengdene dyreplankton som blomstrer opp i nordområdene i sommerhalvåret.

De siste årene er det registrert mindre dyreplankton som krill i Norskehavet, og havområdene nord for Svalbard er i stadig større grad isfrie. Da er det ikke overraskende ifølge hvalforskeren, at vi ser stadig mer blåhval nær den attraktive iskanten.

– Iskanten er en levende kant som flytter seg nordover så lenge isen smelter fram til september. Her er det mye liv og en voldsom oppblomstring av plankton som gir føde både til fisk og store sjøpattedyr, sier professor i marinbiologi ved UiT Norges Arktiske Universitet, Paul Wassman.

Tore Haug ser også klare fysiske tegn på at blåhvalene som kommer til Svalbard ikke har der så greit på hjemmebane.

– Sent på sommeren i fjor så vi blåhval som var så mager at vi så hele ryggsøylen. Det gjør du ikke på en hval som har godt med mat, sier Haug.(NTB)