– Jeg kjenner til fem som har tatt livet av seg

I dag er skjebnen til de som var psykiatriske langtidspasienter ved Gaustad sykehus, tema for et møte i regi av Stiftelsen Gaustadklubbens fond.

Steen var med på å starte denne stiftelsen, og er blant dem som skal bidra under møtet. Det samme skal Rosenqvist, tidligere overlege ved Gaustad sykehus, og også tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon.

Les også: Klinikklederen ved Gaustad etterlyser politisk vilje til å satse på psykisk helse

– Fungerer ikke

– Omsorg har gått ut av spesialisthelsetjenestens oppgaver, konstaterer Rosenqvist.

– Vi ser at det er en del langtidspasienter som trenger mer omsorg enn det er mulig å få til i DPS-ene og bydelene.

Steen er enig.

– DPS-ene fungerer ikke som tenkt, sier han.

Overføringen av ansvaret for psykiatriske pasienter fra sykehus som Gaustad, til DPS-er (distriktspsykiatriske sentre), begynte for 20 år siden. Det har medført en forskyvning fra døgnbehandling til poliklinisk behandling og behandling utenfor sykehusene, ifølge Helsedirektoratet.

«Siden 1998 har det vært en halvering av oppholdsdøgnene i det psykiske helsevesenet for voksne», konstaterer direktoratet i en rapport fra desember.

– Intensjonene bak oppbyggingen av DPS-ene var velbegrunnet. Som hovedverneombud ved Gaustad var jeg skeptisk til asylet som institusjon og var selv med på å varsle om overgrep ved Gaustad, forteller Steen.

– Men jeg begynte snart å tvile på om man ville klare å bygge opp DPS-ene til et godt alternativ. Dette er noe som fortsatt uroer og plager oss i Stiftelsen Gaustadklubbens fond, som omfatter tidligere ansatte ved Gaustad.

Blant dem finner vi også Marit Ørnes, som i nær 40 år jobbet som ergoterapeut ved sykehuset. Den seneste tiden har hun forsøkt å kartlegge hvordan det har gått med dem som etter lang tids opphold ved Gaustad, ble tatt hånd om av DPS-er for ulike bydeler i Oslo.

Dette har Ørnes gjort ved å kontakte døgnenheter på DPS, sykehus, aktivitetshus, oppfølgingsteam i bydelene, boliger hvor slike pasienter nå bor, og enkeltpersoner med mye erfaring på feltet.

Les også: – Jeg ville ikke bli funnet av dem som ville meg vondt (DA+)

– Enorm ensomhet

– Jeg har konsentrert meg om å finne ut hvordan det står til med dem som har alvorlige psykosetilstander, som schizofreni, og andre langvarige tilstander, som angst- og depresjonstilstander over mange år. Dette er ikke farlige personer. Dette er folk som har lett for å trekke seg tilbake, som har vanskelig for å ta kontakt med andre, og som trenger hjelp med mye praktisk, forteller Ørnes.

Ifølge henne gjøres det en formidabel innsats hver dag på DPS- og bydelsnivå for disse personene, «med stor evne til å utvikle nye og tettere tiltak» både når det gjelder for eksempel spesialiserte team, boliger og brukerstyrte plasser.

Like fullt er Ørnes bekymret for denne pasientgruppen.

– Mange av dem sliter med enorm ensomhet og utenforskap, og kan lett få forsterket symptomene sine, som angst og hallusinasjoner. Det kan være vanskelig å ta vare på selve boligen og hygienen for noen. De våger kanskje ikke å gå ut. Faren for å bli utnyttet av andre er også til stede. Dette er folk som ikke klager og ikke ber om noe, oppsummerer Ørnes.

Les også: Psykiske plager etter fødsel nær doblet på 15 år

– Fem selvmord

Ørnes understreker også at disse personenes problemer ikke kommer til å «gå over» av seg selv, på grunn av diagnosene det er snakk om.

Det er heller grunn til å anta det motsatte, mener Steen.

– De blir ikke friskere. Slike folk som ikke blir fulgt opp, blir bare sykere og sykere, påpeker han.

– Vi som kjenner og har kjent en del av dem, vet at mange har tatt livet av seg. De forsvinner og blir borte, rett og slett.

– Hvor mange vet du om som har tatt sitt eget liv?

– Etter at jeg sluttet ved Gaustad i 2005, kjenner jeg til fem som har tatt livet av seg, svarer Steen.

– Er psykiske problemer den direkte bakgrunnen for disse selvmordene?

– Ja, disse selvmordene var psykisk betinget.

Steen tilføyer at antallet selvmord «nok er vesentlig høyere», hvis også årene fra cirka 1990 og fram til han sluttet ved Gaustad, blir inkludert.

– Men det tør jeg ikke si noe om, for da var jeg i ferd med å etablere meg som forfatter, forklarer Steen.

I en periode var han i tillegg både hovedverneombud ved Gaustad sykehus og samtidig leder av Den norske Forfatterforening.

– Det siste jeg gjorde ved Gaustad var å være redaktør for boka «Asylet», om Gaustads første 150 år, forteller Steen.

Les også: – Behandling kan bety forskjellen på liv og død

– Bygg om Gaustad

Av den nevnte rapporten som Helsedirektoratet la fram i desember, går det fram at det fortsatt er «store geografiske forskjeller i tjenestetilbudet ved DPS-ene», og at «det er en målsetting å styrke akuttfunksjonene ved DPS-ene».

Slik Steen, Rosenqvist og Ørnes vurderer situasjonen, trengs det mer.

– For noen er det bedre å bo i større fellesskap der man kan ha samvær med andre i samme situasjon som seg selv. De trenger en klippe! Det kan vi få til ved Gaustad ved å bygge om et par av byggene der til pasientpensjonater ment for langtidsopphold, anbefaler Ørnes.

– Jeg støtter fullstendig den tanken. Gaustad vil være et utmerket sted for dette, samstemmer Steen.

Også Rosenqvist støtter opprettelsen av nye tilbud til denne pasientgruppen.

– Jeg mener definitivt at det må opprettes slike enheter i spesialisthelsetjenesten. Om det skal skje ved Gaustad eller andre steder, tar jeg ikke stilling til, men det er et stort behov for at spesialisthelsetjenesten gir omsorg for personer som DPS-er og bydeler ikke har kapasitet til å ta hånd om.

Steen advarer samtidig mot en videre nedbygging av det psykiatriske tilbudet ved Gaustad, med utgangspunkt i arbeidet som startet i desember 2012. Da begynte Oslo universitetssykehus (OUS) arbeidet med framtidig lokalisering og organisering av sykehuset. Nå er planen at det skal bygges et «samlet regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad», går det fram av nettsidene til OUS.

– Det er nærliggende å tro at Gaustad sykehus da kan bli et rent administrasjonsbygg, sier Steen.