Inviterer til nytt klimaforlik

– I Sverige er alle partiene, med unntak av Sverigedemokratene, blitt enige om et ekstremt ambisiøst klimaforlik, som det nye svenske statsbudsjettet er basert på. Når Moderaterna i Sverige blir med på noe slikt, bør det også være mulig å få med seg Høyre på et lignende forlik her i Norge, sier Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i MDG, til Dagsavisen.

– Alternativet til et nytt klimaforlik blir klimapolitikken fra en regjering basert på Frp. Men vi kan ikke vente i fire nye år med å forsterke de norske klimamålene. Den jobben må begynne nå, understreker Hansson.

Les også: MDG-framgang på stedet hvil

2008, 2012... og 2017?

Det første norske klimaforliket ble vedtatt av Stortinget i 2008, på grunnlag av Stoltenberg-regjeringens klimamelding og en kravliste på 61 punkter fra Høyre, KrF og Venstre. Alle partier var med på forliket, unntatt Frp.

Frp var heller ikke med på klimaforliket i 2012. Da var grunnlaget den andre Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om norsk klimapolitikk. Forliket innebar at 14 klimatiltak ble vedtatt, og sammen med klimameldingen danner de nå grunnlaget for norsk klimapolitikk.

– Problemet er bare at den vedtatte klimapolitikken ikke blir oppfylt. Med den farten vi nå har i kuttene, vil ikke Norge bli et nullutslippssamfunn i 2050, noe som er målet, men først 2.000 år senere, påpeker Hansson.

– Derfor bør det være enkelt for alle partier, inklusiv Høyre, å bli enige om at vi må gjøre noe som er bedre.

MDGs mål er å få vedtatt et nytt klimaforlik før det neste klimatoppmøtet, som finner sted i Bonn i november. Hansson mener også at det er naturlig å jobbe for å få mest mulig av innholdet i et slikt forlik, inn i statsbudsjettet for 2018.

– Problemet er at det haster så forferdelig. Den faktiske klimautviklingen venter ikke, sier han om denne ambisiøse tidsplanen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Naturlig målestokk

– Vil MDG presentere en liste over tiltak i samtalene med de andre partiene om et nytt klimaforlik?

– Vi har våre klare oppfatninger om hvilke mål som bør inn, men også de andre partiene har hver sin bukett med klimatiltak som de hver for seg ikke har flertall for. Derfor vil vi oppfordre til at vi setter oss ned og diskuterer dette sammen, og da vil Sverige være en naturlig målestokk, svarer Hansson.

– Der har de vedtatt 63 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030, mot Norges mål om 40 prosent kutt.

Svenskenes klimapolitiske rammeverk, som den svenske regjeringen omtaler som «historisk», har også et mål om nettonullutslipp senest i 2045.

Om statsbudsjettet for 2018, skriver den svenske regjeringen, som omfatter Socialdemokraterna og Miljöpartiet, at de med det har gjennomført de største satsingene på miljø og klima i svensk historie.

– Sverige er nå nærmere å nå Sveriges klimamål 2020 med kun innenlandske tiltak, heter det i en pressemelding.

«Industriklivet», en reform som iverksettes i 2018, er en del av dette. Målsettingen er omstillinger fram mot 2040 som kan redusere utslippene fra industrien, styrke virksomhetenes konkurransekraft og sikre svenske arbeidsplasser.

– Når Moderaterna er med på planene i Sverige, er det også fordi de ser at dette er smart for svensk næringsliv. Det har også store, tunge bedrifter som Volvo og Scania, innsett. For små land vil det være avgjørende å være i front av den teknologiske utviklingen for å unngå å havne i bakleksa. Det hjelper ikke oss hvis vi etter hvert blir gode på havvind og elektriske ferjer, hvis kineserne og inderne da allerede har drevet på med dette i fem-ti år, sier Hansson.

Les også: MDGs oljeultimatum er uaktuelt for Ap, Frp og Høyre

Vil droppe diesel og bensin

Varsellampene har allerede begynt å blinke for en norsk industri som fortsatt i altfor stor grad er oljebasert, mener Hansson. I den anledning trekker han fram to eksempler:

* Tidligere denne måneden varslet Kinas viseminister for industri og IKT, Xin Guobin, at kinesiske myndigheter vil forby biler med forbrenningsmotor. Det er så langt uklart når forbudet trer i kraft.

* I mai varslet Indias energiminister Piyush Goyal om planer som innebærer at det ikke skal selges en eneste bensin- eller dieselbil i India, innen 2030.

– Dette vil påvirke oljeetterspørselen og innebære en trussel for norsk næringsliv, sier Hansson.

– Uavhengig av klimapolitikken i seg selv, bør det derfor være i alle partiers interesse å legge en ny plattform som sikrer rett kurs for norsk næringsliv.

Les også: Regjeringsutvalg vil vurdere sperregrensen