Innenriks

Framgang på stedet hvil

Til tross for framgang i 16 av 19 fylker, klarte ikke MDG å få flere stortingsrepresentanter. – En kalddusj, sier Une Bastholm.

For den nasjonale talspersonen og resten av Miljøpartiet De Grønne, var målet å havne over sperregrensa på 4 prosent. Flere meningsmålinger gjennom valgkampen tydet på at det var fullt mulig. Likevel endte det med en oppslutning på bare 3,2 prosent, en framgang på marginale 0,4 prosent fra forrige stortingsvalg.

Les også: – Vi har vunnet allikevel

94.000 stemmer

Til tross for framgangen i alle fylker unntatt Hedmark, Oppland og Finnmark, er MDG fortsatt stort sett på 2-tallet landet rundt. Det at over 94.000 stemte på partiet, over 15.000 flere enn ved forrige valg, var på ingen måte nok til å realisere drømmen om en stortingsgruppe på 7-8 stykker. Markante MDG-politikere som Rasmus Hansson og Arild Hermstad er blant dem som nå må finne på noe annet de fire kommende årene enn de håpet på.

– Det hadde vært fint med noen kolleger. Det haster for Norge og Verden, sier Bastholm.

Hun forteller at hun var «litt bitter, men først og fremst motivert», dagen etter valget.

– Rasmus var den stortingsrepresentanten med flest stemmer bak seg. Nå har jeg enda flere bak meg, mens det bak hver representant fra Ap og Høyre er om lag 16.000 stemmer. Nå skal jeg jobbe hardt for de 94.000, lover Bastholm.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gleder seg over SV og V

– Hva var det som gikk galt for MDG?

– Først og fremst viser valgresultatet at det er vanskelig å bygge nye partier i Norge. Det visste vi fra før. Vi er dessuten et parti med en politikk som det krever litt tid å argumentere for, svarer Bastholm.

Hun nevner også det veldige fokuset på de to statsministerkandidatene, som et forhold som kan ha bremset MDGs framgang. Samtidig påpeker Bastholm at samtlige opposisjonspartier, med unntak av Ap, opplevde framgang i store deler av landet.

– I en situasjon hvor Sp går kraftig fram, er jeg ganske stolt over at også vi går fram, sier Bastholm.

Det at SV er en annen av valgets vinnere, og at Venstre klarte å havne over sperregrensen, er noe MDG-toppen unner de to partiene.

– Vi gleder oss over det, forsikrer hun.

I det ligger at MDG trenger all hjelp partiet kan få fra andre miljøpartier, for å vinne fram på Stortinget mot fortsatt oljefokuserte partier som Høyre og Frp i den kommende stortingsperioden.

Les også: Regjeringsutvalg vil vurdere sperregrensen

– 4 prosent i 2021

Hvis MDG går like mye fram ved neste stortingsvalg som ved dette, vil partiet fortsatt havne under sperregrensen i 2021.

– Blir målet sperregrensa også neste gang?

– Absolutt. Nå skal vi jobbe for å vise de 94.000 som stemte for oss nå, hvorfor MDG må bli større, ikke bare med tanke på klima, men også med tanke på andre saker. Det handler om livsgrunnlaget vårt og om naturens tålegrense, ikke bare her og nå, men også for dem som kommer etter oss, sier Bastholm, som selv venter sitt første barn innen utgangen av året.

– Men er det plass til et stort MDG samtidig med de etablerte miljøpartiene, som et SV i framgang og et Venstre som klarer å komme over sperregrensa, selv etter fire år som støtteparti for Frp?

– Om 20 år kommer alle partier til å være miljøpartier. Det går ikke an å fortsette med den politikken flere partier fører i dag, svarer Bastholm.

Hun står fast på MDGs omdiskuterte målsetting om en utfasing av oljen i løpet av de neste 15 årene.

– Jeg vil jobbe for endringer i oljepolitikken på Stortinget, både utvinningstempoet og skatteregimet, og sørge for å avsløre regjeringens kortsiktige løsninger, understreker hun.

Mer fra Dagsavisen