I fjor gikk sametingspresidenten hardt ut mot Erna Solberg og regjeringen for manglende prioriteringen av samene. Dagens president, Vibeke Larsen, mener utfordringen fortsetter også i år. Her er statsminister Erna Solberg på besøk i Sametinget.

– Ikke nok forståelse for samer

Kamp om økonomi og naturressurser, ønske om en sannhetskommisjon og en maktkamp er utfordringer for det samiske folk i jubileumsåret 2017.

 

I dag er det samefolkets dag, og i år er det attpåtil 100-årsjubileum for det første samiske landsmøtet. Men 100-årsjubileum til tross, det er mange utfordringer som møter det samiske folket fremdeles.

– Samisk historie er litt på siden av den norsk historiefortellingen. Vi er utskrevet fra vårt lands historie, og nå må vi få skrevet oss inn igjen. I dag tenker folk på samer som noen som er på vidda og driver med rein, men vi er mye mer enn det. Det må bli mer forståelse for samer som folk. Landet vårt er dannet på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Vi må ta vare på begge, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

– I dag er det stor avstand mellom det norske demokratiet og sametinget, sier stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV), som er fra den samiske kommunen Nesseby.

Kommentar: Karasjokket

Hemmer utvikling

På fjorårets nasjonaldag kom den daværende sametingspresidenten, Aili Keskitalo, men en kraftsalve mot regjeringen. Hun mente budsjettet for 2016 var det svakeste statsbudsjettet for samene siden fornorskningsperioden.

«Det er en ubehagelig følelse av at det her ligger en agenda som en ikke vil tale høyt om. Det er vanskelig å forstå det annerledes enn at regjeringen ikke ønsker en samisk utvikling», sa Keskitalo den gang.

Hun mente regjeringens budsjett ga et kutt i bevilgningen til samiske formål, noe som særlig rammet sørsamiske skoler. Dagens sametingspresident, Vibeke Larsen, sier det fremdeles er status quo:

– Det er en stor utfordring at det ikke er rom for videre utvikling. Vi ønsker flere samiske språkbærere, men da må vi ha mennesker og ressurser til det, sier Larsen.

– Det er en nedgradering av det samiske og det er ikke tilstrekkelig forståelse av samiske forhold på Stortinget i dag, sier Bergstø i SV.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kamp om naturressurser

Samene står overfor en annen ressurskamp, nemlig kampen om naturressursene: Mens et samlet sameting har gått imot gruveutbygging i samiske områder, har Miljødepartementet gitt tillatelse til gruvedrift i Kvalsund og til å deponi av gruveavfall i Repparfjorden.

Ifølge sametingspresidenten er dette et eksempel på hvordan Sametinget ikke blir lyttet til. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som har betydning for dem, men det skjer i vekslende grad.

– Noen departement er dyktige, mens andre departement har skinnkonsultasjoner hvor de har bestemt seg på forhånd og liksom-hører på Sametinget, sier Larsen.

– Land og ressursrettigheter er fortsatt det mest brennbare i forholdet til myndigheter og majoritetssamfunn, sier avgåtte president Keskitalo.

Enkelte mener gruvestrid også er bakteppet for den nylige maktkampen på Sametinget.

Les også: Lihkku beivviin sámi álbmogii!

Kaos på Sametinget

Før jul kuppet Aps samepolitiske gruppe makten etter at den sittende sametingspresidenten, Keskitalo og hennes parti Norske Samers Riksforbund (NSR) ikke fikk flertall for sitt budsjett. Larsen ble ny president for Ap, og dannet en koalisjonsregjering med Høyre og partiet Árja. Forrige lørdag varslet Larsen at hun trakk seg som president etter at hun tapte en nominasjonskamp i Ap, og dermed ikke ble partiets presidentkandidat for valget i september. Søndag ombestemte hun seg: Hun meldte seg ut av Ap, og fortsetter nå som uavhengig president. Selv har hun sagt at det er politisk kamp i Ap om hvilken side av rettighetsskalaen partiet skal være på, som står bak striden. Både LO og Helga Pedersen, som fram til maktkuppet var Aps sametingspresident, har vært for gruvedrift i samiske områder.

– Når man bare teller arbeidsplasser, vil samisk kultur alltid tape. For meg er samiske rettigheter fundamentet for samisk eksistens. Kulturen ligger ikke på Oslo Børs, det gjør gruveselskapene. Vi som urfolk må ha et vern i lovverket som sikrer at vi kan eksistere selv om vi ikke er på børsen, sier Larsen.

– Kan det siste kaoset påvirke Sametingets tillit og gjennomslagskraft?

– Nå kan det gjerne være bråk i andre folkevalgte organer uten at noen peker på at nordmenn er et bråkete folk. Det er bråk internt i norske politiske parti hele tida, uten at det pålegger Stortinget mindre makt av den grunn, sier hun.

Les også: Samenes frontkvinne

Sannhetskommisjon

I forbindelse med samenes jubileumsår, har SV på Stortinget foreslått at man må nedsette en sannhetskommisjon som skal granske fornorskningspolitikken overfor samene og kvenene.

– Dette skylder vi det samiske og kvenske folk. Landet vårt har også interesse av at vi belyser også de mørke sidene av historien. Ikke for å fordele skyld, men for sannhet og forsoning, mener Bergstø.

Fra midten av 1800-tallet og fram til ca. 1980 ble det gjennomført en assimileringspolitikk av samer i regi av norske myndigheter.

– En intens og smertefull språkdebatt understreker behovet for en sannhets og forsoningskommisjon, sier Keskitalo i NSR.

– Vi ønsker å bruke jubileet på å feire samisk stolthet, politisk kamp og fremgang, men også å gjøre opp status. Med en sannhetskommisjon, som ser på fornorskningen og konsekvenser på samfunn- og individnivå, kan vi gå framtida klokt i møte. Jeg håper de andre partiene tar grundige runder på dette og konkluderer med at kunnskap ikke er farlig, sier Bergstø.

Sametingspresidenten støtter SV og Bergstø.

– Det er et første steg for å få fakta på bordet, sier Larsen.

Les også: – Jeg er ingen bråkmaker

Per Heimly: Fra lappjævel til stolt same