Lihkku beivviin sámi álbmogii!

I dag er det samenes nasjonaldag, men også 100 år siden det første samiske landsmøtet fant sted i i Metodistkirken i Trondheim. Dette møtet er av stor betydning: Dette var første gang representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som ett folk. Møtet samlet ca. 150. deltakere, og en stor andel av deltakerne var kvinner.

Hjernen bak var den sørsamiske Elsa Laula Renberg. Hun anses for å være den samiske nasjonaldagens mor. På det samiske landsmøtet var Renberg formann og det var hun som holdt åpningstalen.

Fornorskning

Bakgrunnen for ønsket om å samle seg, var de norske myndigheters aggressive fornorskning av samene.

Fornorskningen startet fra midten av 1800-tallet. Samisk språk, kultur og levemåte ble bekjempet med statlige midler. Skolelovene slo fast at all undervisning skulle foregå på norsk. Det var gjeldende politikk helt fram til andre verdenskrig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Etter krigen

Møtet i 1917 førte til en ny giv i samebevegelsen, men den sluknet etter bare noen år. Det var først i mellomkrigsårene at den politiske organiseringen av samer slo ut i blomst. Norsk Sameråd ble opprettet i 1964 og eksisterte fram til 1989. Da ble det avløst av Sametinget. Det ble oppretta i henhold til sameloven av 12. juni 1987, og ble åpna i 1989 i forbindelse med at det første valg ble avholdt. Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund ble valgt som den første presidenten i Sametinget.

Nasjonaldag

At 6. februar er samenes nasjonaldag ble vedtatt på Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.