Jo Moen Bredeveien, journalist i Dagsavisen, er bekymret for neste stortingsvalg. Det er mange som deler den bekymringen. Det er slutten av desember, og med utnevnelsen av Søviknes og Listhaug som en førjulsgave, er det mørkere enn på lenge. Venstresiden har lang tradisjon for å mobilisere når det ser mørkt ut og stå sammen når det er vanskelig å stå oppreist alene.
Bredeveien ønsker egentlig ikke å peke på Trond Giske som redningsmannen som skal lede mobiliseringen, men gjør det likevel og spør: «Hvor tungt veier Trond Giskes overtramp om vi setter dem opp mot hva han kan utrette som et verktøy i arbeiderbevegelsens tjeneste?». Svaret hans er at Trond Giske er verdt det. Da vil jeg stille noen spørsmål tilbake.
Jeg vil spørre: vil du stå sammen med kvinner som har blitt ydmyket, påført skam og smerte, truet til stillhet, bøyd nakken og trukket seg stille fra verv og posisjoner? Når jeg sier til deg: det er tungt å stå alene etter at en politiker som ble felt av #MeToo er på vei tilbake, og det er vanskelig å tro at verden kan bli rettferdig for mine medsøstre.
Hva vil du svare når jeg spør: kan du stille deg sammen med oss? For nå er det tungt å stå oppreist alene. Venstresiden trenger kamerater som står skulder ved skulder, også når de risikerer noe. Det er når det er enklest å la være at vi må stille opp for hverandre. For hva er venstresiden verdt om den ikke gjør det?
Om menn snur ryggen til kvinner som trenger solidaritet, kan dere kritisere høyresiden når de gjør det samme? Jeg har stilt deg noen spørsmål, men jeg vil avslutte med å si: jeg lover å stille opp for deg, om du stiller opp for meg. Det er venstresidens garanti. Jeg håper den holder til neste valg.
