Frykter hets gjør at barn føler skam over å være samiske

Samepresident Aili Keskitalo opplevde selv samehets og sjikane da hun vokste opp i Finnmark. Hun leste sjikanerende leserinnlegg i lokalaviser og husker sketsjer der samer med gebrokkent språk ble framstilt som klovner.

Før helgen falt Norges første dom for hets av samer. En mann i 50-årene fra Nordland er dømt for hatefulle ytringer mot samer etter et Facebook-innlegg han skrev i fjor. Mannen har anket dommen.

Samehets er slett ikke noe nytt, understreker Keskitalo. Men omfanget og tilgjengeligheten er ny, og det bekymrer sametingspresidenten.

– Jeg lurer på hva konsekvensen er for samiske barn og unge. Føler de skam og skyld over å være samiske? spør Keskitalo.

– Som minoritet går hets hardere inn på en, en identifiserer seg mer med det som blir skrevet om det folket du tilhører. Det er noe annet enn når en tilhører gruppen av fem millioner nordmenn. For minoriteter rammer hets hardere, sier Keskitalo.

Hun tror derfor dommen er viktig, som første i sitt slag.

I dag feirer Keskitalo samenes nasjonaldag. I tillegg til feiring, håper hun dagen kan bidra til mer kunnskap og bevissthet om Norges urfolk.

Les også: Samer er historisk populære. Er forholdet mellom nordmenn og samer reparert?

Sápmi fra nord til sør

– Dagen er en måte å vise fram at vi finnes og hvem vi er. Det er en utfordring at skolebarn i Norge fortsatt lærer for lite om samisk kultur og samfunn. Mange samer er opptatt av at vi er mer enn stereotypier. Den samiske kulturen har et stort mangfold, og det samiske området dekker halve Norge: Den sørligste samiske reindrifta ligger i Hedmark fylke, påpeker Keskitalo.

På svensk side går det samiske området enda lenger sør.

– Så den forestillingen om at samer bare hører til helst lengst nord i Finnmark, er ikke riktig.

– Det sies at Oslo er byen med flest samer?

– Hehe, ja, det tror jeg er en populær myte. Ingen har telt oss på veldig lenge, men det er ikke i Oslo vi har flest samiske skole- eller barnehagebarn. Og selv om den vokser, er ikke valgkretsen i sør størst, det er fortsatt Finnmark, sier Keskitalo.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Språk under press

Samene, som bor over fire landegrenser (Norge, Sverige, Finland og Russland), har ti offisielle språk, mens det finnes tre offisielle samiske språk i Norge.

Språkene er under press, sier Keskitalo: Alle de tre samiske språkene i Norge er truet eller svært truet. På verdensbasis er 25 prosent av verdens språk utrydningstruet.

– Det er stor interesse for å lære samiske språk, men vi mister språkbrukere raskere enn vi fornyer språkbrukere, sier sametingspresidenten.

Hun ønsker at en skal kunne registrere språktilhørighet i folkeregisteret, så det blir enklere å legge til rette for samisk språk i barnehager og på skoler. Samenes kamp mot diskriminering og undertrykkelse i Norge har vart siden kristningen av landet for tusen år siden. Først i 2018 startet arbeidet med en sannhetskommisjon, som skal granske fornorskningspolitikk og urett begått mot samer, kvener og norskfinner.

Les også: - Vi samer er ikke bare på fjellet med reinsdyra våre

Sannhet og forsoning

Keskitalo håper det vil føre til at samer som ikke før har fortalt sine historier, vil finne rom og tillit til å fortelle. Men forsoning stiller også krav til motparten – til majoritetsbefolkningen.

– En forsoning innebærer et forsøk på å rette opp i de overgrepene som har blitt gjort. Det kan ikke vi gjøre alene. Forsoning kan bare gjøres med to parter, sier sametingspresidenten.

Hun mener tida er moden.

– Jeg håper vi kan etablere et felles kunnskapsgrunnlag og at dette blir en del av norsk dannelse og allmennkunnskap. Det kommer til å være en utfordring å få andre enn samer til å synes dette er viktig. Jeg håper på sikt dette kan bidra til at vi får et større og bedre fellesskap for alle som bor innenfor Norges grenser, sier hun.

Les også: Stjernekamp-vinner Ella Marie Hætta Isaksen: Mangfold er rikdom

– Hvordan skal du selv feire nasjonaldagen?

– I år er jeg i Tromsø og feirer med kulturopplevelser og konsert i Tromsø rådhus. Vi kommer sammen for å spise god samisk mat. Jeg skal spise bidos – reinkjøttsuppe – og kaker. Dagen er ikke eldre enn at tradisjonene ikke har satt seg så veldig, men det er en viktig dag som markerer at vi er ett folk selv om vi bor i fire forskjellige stater. Vi har et språklig og kulturelt fellesskap, som landegrensene ikke skal hindre. Dagen er en påminning for både oss og andre.

Samene feiret nasjonaldagen 6. februar for første gang i 1993.

Les også: Linnea Axelsson vant pris med sami-«Aednan»

Sápmi / Sameland

* Sápmi er den tradisjonelle betegnelsen på samenes historiske bosetningsområde. På norsk heter området Sameland, på nordsamisk Sápmi, på lulesamisk Sámeednam eller Sábme, og på sørsamisk Saemie

* I dag feirer samene sin nasjonaldag. Den ble feiret første gang i 1993.

* Sametingspresidenten er Aili Keskitalo.

* Hun er medlem av Norske Samers Riksforbund (NSR).

* Ble den første kvinnelige sametingspresidenten i 2005, og ble i 2017 gjenvalgt for tredje gang.

Kilde: NRK/Sametinget.no