- Vi er bekymret for barnas rettssikkerhet på steder med små fagmiljøer. Folk gjør ikke feil med vilje i barnevernet, men på mindre steder er man kanskje utrygg; man har ingen å snakke med og er redd for å gjøre feil, for det får så store konsekvenser og fører til massiv kritikk, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Flere saker de siste årene har vist hvor dramatiske konsekvensene kan bli når barnevernet feiler - blant annet Ragnhild-saken i Bergen og Alvdal-saken. I mars ble det avdekket svikt i 40 av 44 kommunale barneverntjenester da Helsetilsynet gjennomførte et landsomfattende tilsyn.

Før påske sa barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) til Dagsavisen at hun vil fullføre barnevernløftet med flere stillinger, bedre organisering, flere rettigheter for barna, bedre kompetanse og bedre ledelse. Statsråden vil også «rive ned gjerder» for mer samarbeid mellom etater og departementer som har ansvar for barn.

Vanskelig deling

Trommald sier mange mindre kommuner i dag bare har én eller noen få ansatte i barnevernstjenesten, som kan ha ansvar for svært kompliserte saker. I Bufdirs årsrapport går det fram at Bufetat og kommunene er enige om at barnevernstjenestene har hull og utfordringer, og at tilbudet ikke oppleves som helhetlig. Barnevernet er delt i statlig og kommunalt nivå (se faktaboks).

I siste nummer av fagbladet Fontene gikk flere ansatte i det kommunale barnevernet ut anonymt og varslet om overarbeidede ansatte, økonomiske prioriteringer som går på bekostning av faglige hensyn og barn som må vente i flere år på tiltak mens de lever med omsorgssvikt. En leder som går på oppsigelse sier at barneverntjenesten trolig ikke burde vært et kommunalt ansvar i det hele tatt.

Mangler felles mål

Fordi det ikke finnes felles faglige retningslinjer for barnevernet, avgjør faglig skjønn hvilke tjenester som ytes til barnevernsbarn, hvem som skal yte dem og hvordan, forteller Trommald. Dette mener hun kan gi svært forskjellige utslag for barna.

- Selv om det har vært en økning i barnevernssaker, er de alvorlige sakene heldigvis sjeldne - per 100.000 innbyggere er det 164 omsorgsovertakelser i løpet av et år. Når tilfellene er så sjeldne, kan man spørre seg hvor lett det er for fagfolk i de enkelte kommuner, samt de som jobber i institusjoner og med fosterhjem, å få trent seg og bli gode på å håndtere dem, og hvor like tjenestene blir. Jeg tror barna og fagfolkene ville hatt glede av felles retningslinjer, sier hun.

Spent på endringer

Trommald sier Bufdir ønsker eventuelle omorganiseringer velkommen. Men direktøren advarer mot fragmentering av barnevernet.

- Det er helt nødvendig å skille ulike barn på ulike institusjoner, for eksempel for å sikre at ikke unge barn blir sittende sammen med eldre med tung rusproblematikk. Da må vi sentralisere noe, mener Trommald.

- Det ligger god vilje bak å ville ha tjenester der brukerne bor, men de spesialiserte tjenestene krever sentralisering, sier direktøren.

ingrid.hvidsten@dagsavisen.no

FO: - Kommunen bør få mer

Fellesorganisasjonens (FO) leder av seksjonen for barnevernpedagoger, Ellen Galaasen, er enig med Mari Trommald i at enkelte spesialiserte tjenester sannsynligvis bør ligge på statlig nivå. Hun tror imidlertid at kommunene bør få et større ansvar enn i dag, fordi de er nærmere barna og slik kan komme tidligere inn.

- Det statlige systemet har ikke klart å være sensitivt nok overfor de ulike kommunenes behov, og kommunene har heller ikke kommet i posisjon, sier Galaasen.

Hun peker også på at små fagmiljøer kan være en utfordring. Barnevernpanelet, som FO deltok i, mente at det bør være minst fem fagpersoner i en barneverntjeneste.

- Det er helt klart at en tjeneste med færre enn to, slik det er noen steder i dag, i hvert fall er betenkelig, sier Galaasen.

Hun ønsker seg en ny vurdering av ansvars- og oppgavefordelingen i barnevernet.

ingrid.hvidsten@dagsavisen.no

Flere alvorlige saker

De siste årene har flere alvorlige saker skapt debatt om barns rettssikkerhet og barnevernets rolle:

* Ragnhild Embla Helsengreen (15) døde av overdose etter å ha rømt fra barnevernet. Saken skapte sterk debatt om barnevernet. (Dagsavisen 7. juni 2010)

* I mars skrev Dagsavisen at stadig flere varsler om vold mot barn i Norge etter Christoffer-saken, men fortsatt dør minst ett barn under ett år av vold i hjemmet i Norge hvert år, anslår fagfolk. (Dagsavisen 27. mars)

*Før påske presenterte Inga Marte Thorkildsen sin «arbeidsliste» som fersk barne- og likestillingsminister. På planen står blant annet bedre organisering av barnevernet. (Dagsavisen 28. mars)

* Christoffer Gjerstad Kihle (8) døde av skader etter vold i 2005. Stefaren er dømt for drap, moren ble i april dømt for passiv medvirkning. Saken har skapt debatt om barns rettssikkerhet og varslingsplikten. (Dagsavisen 25. april)

* Barnevernet fikk massiv kritikk i forbindelse med Alvdal-saken. Fylkesmannen i Hedmark mente barnevernet kunne kommet inn langt tidligere om de kommunale tjenestene hadde snakket sammen. (Dagsavisen 19. februar 2011)