Flere og flere nordmenn gentester seg

Gentesting tar av i Norge. Selskapet Swereco opplyser til NRK at 10.000 gentester er blitt solgt fra 450 apoteker i år. Det er en økning på 50 prosent fra i fjor. Nå frykter Lars Engebretsen, professor ved idrettshøgskolen, at også barn vil bli utsatt for gentester.

Han forteller NRK at gentesting av barn for å avdekke potensiale for fysiske ferdigheter er utbredt i andre land, og at det bare er et tidsspørsmål før det kommer til Norge.

Loven henger etter

Nå vil bioteknologirådet (BTR) forby privat gentesting av barn. Den norske bioteknologiloven er fra 2003 og skal nå revideres. Truls Petersen er seniorrådgiver i BTR, og mener at det er mye som har blitt realitet siden 2003 som man ikke tenkte på da. For eksempel er ikke norske apoteker regulert av bioteknologiloven, og kan dermed selge private gentester uregulert.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gentesting på skolen

Bioteknologien utvikler seg hurtig og i dag holder BTR et frokostseminar om gentesting av barn på skolen. De vil stille seg forberedt til hva enn teknologien har å by på.

– Hvis vi i førsteklasse kan oppdage hvem som sliter med matematikk og vi kan innføre enkle tiltak uten at eleven blir stigmatisert, er det jo fordelaktig, sier Bjørn Myskja.

Han er professor og ordstyrer i frokostseminaret til BTR. Selv om han inntar rollen som djevelens advokat i frokostseminaret, er han selv imot at skolen skal genteste barn. Likevel mener han at debatten må tas.

– Det er et stort og fremadstormende kommersielt marked for gentester, og noen av dem markedsfører talenttester for barn, slår han fast.

Eksplosiv utvikling

– Forskere har gitt uttrykk for at genforskningen i dag ikke kan forklare mye om personlighetstrekk eller talenter, sier Petersen.

Han får støtte av Myskja, som mener at private aktører som tilbyr gentester til barn ikke baserer seg på vitenskapelig støtte. Likevel er Bjørn Myskja er enig i at det er lurt å tenke fremover.

– Det er en eksplosiv utvikling i genforskningen, og mye kan forandre seg i nær fremtid. Det er ikke mulig å utelukke noe som helst, slår Myskja fast.

LES OGSÅ: Gode gener for biologi

Holdningsendringer

Han mener at samfunnet på noen områder har hatt sterk konsensus som senere har falt på grunn av endringer i kunnskap eller teknologi. Ordstyreren minner om at det var en tid hvor det var en klar konsensus om at genmodifisering var galt.

– Nå som teknologien har utviklet seg er langt flere åpne, gitt redusert risiko for bivirkninger, sier han.

Myskja viser til en kinesisk skole i Chongqing som åpnet et program hvor barn mellom tre og 12 ble gentestet i et forsøk på å kartlegge akademisk potensiale.

Ifølge Myskja endres holdninger av vitenskap. At vi ikke lever i isolasjon i Norge og at vi påvirkes av holdninger og muligheter i utlandet, mener han gjør at ting forandrer seg enda fortere.