Flere barn ender på krisesenter

– Barna er nødt til å få et eget tilbud på krisesenteret. Vi har to barnekoordinatorer som snakker med barna om det de har opplevd. Men mange av barna går verken på skole eller i barnehage, og ikke alle snakker norsk, sier daglig leder Inger-Lise Wamsness Larsen til Dagsavisen.

– Selv om krisesenteret i første rekke er til for kvinner, er vi også et krisesenter for barna. I likhet med sine mødre trenger de hjelp til å få bearbeidet traumatiske opplevelser. Og de må få lov til å være bare barn. De skal ha samme rettigheter som andre barn. Dette må myndighetene nå ta innover seg, sier hun.

Starter barnehage

Nå har Oslo krisesenter vært i kontakt med Oslo kommune for å starte barnehage på krisesenteret.

– Tanken er at alle barn i barnehagealder som bor på krisesenteret skal gå i barnehagen. De trenger også å lære norsk og sette ord på det de har opplevd.

– Mange av barna kan leke voldsomt og utagerende med hverandre. Jeg vil ha fokus på samhandling, og lære barna alternative måter å forholde seg til hverandre på. Vi ønsker å opparbeide kompetanse som senere kan overføres til vanlige barnehager, sier Wamsness Larsen.

Hun mener at både barna og mødrene deres trenger et systematisert og strukturert tilbud som åpner og stenger til faste klokkeslett.

– Mødrene har nok med seg selv og å komme til hektene mens de er her. På krisesenteret er de trygge. Med barna rundt seg hele tiden, mister de fokus. De trenger tid for seg selv for å planlegge tilværelsen på egenhånd, og bearbeide sjokket og traumene. Det blir vanskelig hvis de skal passe barna sine samtidig. I tillegg til at de selv trenger å bearbeide egne traumer, skal de ordne masse praktisk. Som å skaffe seg og barna et nytt sted å bo.

Vil ha inn lærere

Også for skolebarn som ikke kan fortsette i den gamle klassen sin, ønsker krisesenteret i hovedstaden å gi et pedagogisk tilbud.

– Vi ønsker at lærerne skal komme til oss. Vi har allerede kontakt med en skole i nærheten som synes dette høres spennende ut. Får vi ikke dette til, får ikke barna skolegangen som de har krav på gjennom å bo i Norge.

Hun mener krisesentrene har en genuin anledning til å fange opp traumatiserte barn.

– Vi må bruke anledningen til å hjelpe dem mens de er her. Mange har store kunnskapshull på grunn av det de har opplevd. Mange har heller ikke gått mye på skolen tidligere, sier Inger-Lise Wamsness Larsen.

I sommer har Røde Kors tatt med barna på aktiviteter to ganger i uka, det er en dag mindre enn resten av året. I tillegg har krisesenterets ansatte tatt med barna på tur.

– Vi gjør det vi kan, men det er ikke nok, sier Wamsness Larsen.

Har ikke nettverk

At det så å si bare er kvinner og barn med minoritetsbakgrunn som bor på Oslo krisesenter, forklarer hun med at de mangler et nettverk i Norge som kan hjelpe dem.

– Når disse kvinnene bryter ut av et voldelig ekteskap, bryter de fleste samtidig med familien sin. Mange er truet på livet, og redd for hevnaksjoner fra mannens nettverk. De har ikke annet valg enn å komme til oss med barna sine. Mange av de etnisk norske brukerne har egen bolig eller større muligheter til å skaffe bolig, og bruker senteret på dagtid. Av dagbrukerne er mer enn 90 prosent etnisk norske.