Fjerner svarte lokk for miljøet

Bare fordi et lokk nå får en annen farge, kan gjenvinningen av plast øke med om lag 20 tonn i året.

Også andre knapt nok merkbare endringer av matemballasje, vil kunne føre til at mye plast blir brukt på nytt i stedet for å bli brent og utnyttet som energi.

– Potensialet er enormt, sier kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge, som blant annet drifter returordninger for plastemballasje.

Les også: Tonnevis med plastpellets på avveie

Svart er et problem

I fjor brukte de om lag 6.600 medlemsbedriftene til Grønt Punkt Norge, nær 85.000 tonn husholdningsplast til blant annet å pakke inn matvarer, før de ble sendt til dagligvareforretningene. Over halvparten av denne plasten ble ikke materialgjenvunnet.

– Den største synderen er deg og meg, ved at det ikke blir kildesortert riktig, forteller Martinsen

Men også fargen på plasten forhindrer mye gjenvinning.

– Svart plast er et problem. Vi har jobbet i mange år med å få produsenter til å velge en annen farge enn «carbon black», opplyser Martinsen.

– Hva er problemet?

– De automatiske sorteringsanleggene identifiserer ulike typer plast ved å lese tettheten i plasten, men noen har problemer med å identifisere plast som er «carbon black» uten refleksjon, svarer Martinsen.

Konsekvensen er at brukt plast som kunne blitt smeltet om til plastpellets, råvaren i produksjonen av plast, i stedet blir brent og utnyttet som energi.

Mye av plasten som samles inn i Norge i dag, sendes til sorteringsanlegg i Tyskland, men kapasiteten her til lands er i ferd med å bli mye større på grunn av nye sorteringsanlegg.
Foto: Foto: Grønt Punkt Norge

Mye av plasten som samles inn i Norge i dag, sendes til sorteringsanlegg i Tyskland, men kapasiteten her til lands er i ferd med å bli mye større på grunn av nye sorteringsanlegg. Foto: Grønt Punkt Norge

Bytter til burgunder

Dette fargeproblemet vet også matprodusenten Mills alt om nå.

– Vi fikk vite om dette gjennom dialog med ROAF, Romerike avfallsforedling, forteller bærekraftsjef i Mills, Emilie Olderskog.

– Hva slags konsekvenser har det fått for dere?

– Vi tok en gjennomgang av emballasjen vår, og det er flere ting vi har endret. Nå er Delikat potetsalat på vei ut til grillsesongen med plastlokk i mørk burgunder. Før var de svarte, svarer Olderskog.

Ifølge henne kan denne lille endringen føre til at cirka 20 tonn plast nå kan bli materialgjenvunnet årlig. Full effekt av dette vil først oppnås neste år, etter som Mills fortsatt har en del svarte plastlokk på lager, og de skal brukes opp først.

Både sauser og dressinger til Mills sitt søsterselskap i Sverige, har allerede fått nye røde lokk til erstatning for de svarte. Også Delikat sildebøtter har fått ny farge. De ble mørkeblå i fjor, og dermed er det ytterligere 3,6 tonn plast i året som nå kan bli materialgjenvunnet, får Dagsavisen opplyst.

Les også: Båtkirkegården Oslofjorden

Nye plastetiketter

Det stopper ikke med det. Mills gjennomførte også en annen endring i løpet av fjoråret.

– Plastflaskene våre med flytende margarin hadde en etikett laget av plastfilm, men denne ytterste plasten var av en annen type enn selve flasken. Konsekvensen var at disse flaskene ble brent i stedet for å bli gjenvunnet. Nå har vi byttet materiale i plastetiketten, slik at den nå er av samme type som flasken, forteller Olderskog.

– Hva slags effekt får dette?

– Effekten av det er større enn byttet av farge på lokkene til potetsalaten. Nå kan 153 tonn med flasker og 44 tonn med korker gjenvinnes årlig, svarer Olderskog.

Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge, berømmer Mills sin innsats for å øke gjenvinningen av plast, men selskapet er ikke alene om å tenke i nye emballasjebaner nå.

Les også: Slik er Oslofjorden på bunnen

– Mangel på kunnskap

– 49 selskaper blant våre medlemmer, hadde pågående emballasjeprosjekter i 2019. 120 bedrifter deltar på samlingene vi arrangerer for å øke bruken av resirkulert plast, kutte unødvendig bruk av plast og designe emballasje som kan gjenvinnes, forteller han.

Dette er formalisert i det såkalte Plastløftet som Grønt Punkt Norge introduserte i januar i fjor.

– Er det mye plastemballasje som ikke kan gjenvinnes?

– Det er fortsatt en del matvarer med «carbon black»-emballasje og emballasje laget av flere typer plast, som det er vanskelig å gjenvinne, men omfanget av dette har vi ikke kartlagt, svarer Martinsen.

– Hvorfor finnes det fortsatt slik emballasje?

– Jeg tror det primært skyldes mangel på kunnskap, men også manglende fokus på dette i mange ledd, og så er det jo også slik at «carbon black» er en farge som står seg godt i hyllene i dagligvareforretningene.

Les også: Søppelfyllingen Oslofjorden

Nye sorteringsanlegg

Mange virksomheter må begynne å tenke som Mills hvis EU-målet om at 50 prosent av all plast skal bli materialgjenvunnet innen 2025, skal bli nådd. I fjor ble bare en tredel av all «standard plastemballasje» som er innom de norske husholdningene, gjenvunnet, ifølge Grønt Punkt Norge.

– Det er derfor vi startet Plastløftet, forteller Martinsen.

– Kan vi føle oss trygge på at lokkene til Mills ikke lenger vil bli brent, når de blir burgunder i stedet for svarte?

– Ja, ifølge tester Mills har gjennomført, kan vi det. Etter at Kina sluttet å ta imot plast fra resten av verden, er kapasiteten ved sorteringsanleggene i Europa riktignok sprengt, men det bygges nå flere tilsvarende anlegg her i Norge. Vi har allerede ROAF, IVAR gjenvinningsanlegg åpnet i Stavanger i fjor, Fortum skal bygge et anlegg i Hobøl, og det kommer også ett i Midt-Norge.

– Hvor er plasten så langt blitt sendt?

– Primært til Tyskland, men noe også til Finland og Sverige.

Lav etterspørsel 

Denne håndteringen av plastavfallet har ikke bare vært problemfri, noe Dagens Næringsliv omtalte i fjor. Også Martinsen ser at det fortsatt er utfordringer, blant annet når det gjelder etterspørselen etter gjenvunnet plast. Den er ikke stor nok og må øke, er hans klare oppfatning. Samtidig ser han tegn til bedring.

– Mitt inntrykk er at store, norske bedrifter de par siste årene har tatt en langt tydeligere posisjon på bærekraftig emballasje, sier Martinsen.

Hos Mills er dette en prioritert oppgave.

– For å bli bærekraftige skal vi bruke gjenvunne materialer, men vi opplever at det så langt er vanskelig å få tak i plast vi kan bruke. Vi håper derfor flere typer gjenvunnet plast blir godkjent for næringsmiddelbruk, sier Olderskog.

Det er likevel ikke gitt at emballasje med fargen «carbon black» nå vil forsvinne for godt.

– Sorteringsanleggene jobber med «carbon black» og det finnes teknologisk utvikling på området, forteller Martinsen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen