Søppelfyllingen Oslofjorden

I nærmere 30 år har det vært systematisk søppelrydding i Oslofjorden. Likevel ble det samlet inn enorme mengder med søppel også i fjor.

Det ligger heller ikke an til noen snarlig bedring, etter springflo og flom i januar og februar.

– Jeg er skremt over hvor mye søppel som er der ute nå, sier Liv-Marit Hansen Toverud.

Hun er fagansvarlig for marin forsøpling i Oslofjordens Friluftsråd.

– Hvordan vil du betegne tilstanden til Oslofjorden?

– Den er syk.

Les også: Slik er Oslofjorden på bunnen

Flere hundre aksjoner

I løpet av 2019 ble det gjennomført flere hundre ryddeaksjoner i kommuner rundt Oslofjorden. Det går fram av driftsrapportene for fjoråret, til Skjærgårdstjenesten for Oslofjorden.

Bare i Hvaler gjennomførte Skjærgårdstjenesten 52 ryddeaksjoner, mens frivillige bidro med 96 slike aksjoner.

I Færder ble over 75 øyer ryddet.

I Moss ble mellom annet 7,8 tonn med gamle garn fjernet.

I Fredrikstad ble det samlet inn 15,6 tonn avfall fra strendene. Også bildekk, bøyer, kasser, kanner og isopor ble fjernet i løpet av 75 ryddeaksjoner. På toppen av alt dette kommer fjerning av nærmere 20 båtvrak.

– Med tanke på de veldig store mengdene med søppel som kom med høyvannet tidligere i år, kan det bli enda flere ryddeaksjoner dette året enn i fjor, sier Therese Ramberg Sivertsen.

Hun er naturforvalter i Fredrikstad kommune.

– Hvorfor er det så mye søppel i Fredrikstad?

– Jeg tror ikke Fredrikstad er mer forsøplet enn andre steder, svarer Sivertsen.

Les også: Fra strand for alle til bare én

Etterlatte fiskegarn og andre fiskeredskaper er også noe Skjærgårdstjenesten tar hånd om. Her gjør (fra venstre) Thomas Warren Eriksen, Liv-Marit Hansen Toverud, Anne Sofie Fjellstad og Bjørn Heidenstrøm en innsats.
Foto: Foto: Oslofjordens Friluftsråd

Etterlatte fiskegarn og andre fiskeredskaper er også noe Skjærgårdstjenesten tar hånd om. Her gjør (fra venstre) Thomas Warren Eriksen, Liv-Marit Hansen Toverud, Anne Sofie Fjellstad og Bjørn Heidenstrøm en innsats. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

– Voldsomt mye  avfall

Skjærgårdstjenestens driftsrapporter synes å gi henne rett i det. Også i andre kommuner langs Oslofjorden enn de allerede nevnte, ble det samlet inn store mengder med søppel og skrot i fjor. I Larvik, for eksempel, ble det samlet inn over 13 tonn med avfall av Skjærgårdstjenesten og frivillige.

Både staten, de aktuelle kommunene og Oslofjordens Friluftsråd bidrar med penger til driften av Skjærgårdstjenesten. Den ble opprettet i 1992 på initiativ fra nettopp Oslofjordens Friluftsråd.

– Også før Skjærgårdstjenesten ble opprettet, ble det ryddet i Oslofjorden, men siden den kom plass for snart 30 år siden, har det skjedd systematisk rydding, påpeker Liv-Marit Hansen Toverud.

Oslofjordens Friluftsråd er i dag sekretariat for Skjærgårdstjenesten. Det ledes av Toveruds kollega Tom Sørum.

– Vi trodde vi var litt a jour med ryddinga, men så fikk vi springflo to ganger i februar, og nå er det voldsomt mye avfall, konstaterer Sørum.

– Er Oslofjorden en eneste stor søppelfylling?

– Det er fortsatt mye avfall, men i ytre fjord er dette også væravhengig. Det hender vi finner melkekartonger som datoen ennå ikke har gått ut på, som trolig er kastet av danske fiskere, svarer Sørum.

I fjor fikk Skjærgårdstjenesten ekstra midler fra staten, til innsatsen mot marin forsøpling. Samtidig får Skjærgårdstjenesten masse drahjelp fra et stort antall frivillige og fastboende, «som rydder hele året», opplyser Sørum.

– Ti personer kan fort rydde ett tonn med avfall i løpet av en aksjon, forteller han.

Les også: Slakter regjeringens arbeid for å redde naturen

Redningsplan for fjorden

Tilstanden til Oslofjorden er noe som også har opptatt mange andre enn Skjærgårdstjenesten og Oslofjordens Friluftsråd i lang tid, etter urovekkende meldinger om både fiskedød og forurensing. I desember la Miljødirektoratet fram en redningsplan for fjorden, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

– Oslofjorden er under press på grunn av forurensing og befolkningsvekst. Derfor må vi ha en helhetlig og koordinert innsats for å sikre den for fremtiden. Oslofjorden er svært verdifull, både som leveområde for dyreliv og natur, og som friluftsområde for alle som bor ved den, uttalte daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), i den anledning til NTB.

Oslofjorden sliter i dag med blant annet disse problemene:

Det er så mye miljøgifter i indre deler av fjorden at fisken ikke kan spises.

Tilførsel av næringssalter og partikler fører til algeoppblomstring og nedslamming.

Bestanden av torsk og andre arter har kollapset.

Mindre marin forsøpling er blant tiltakene som kan bedre på situasjonen, går det fram av planen til Miljødirektoratet.

– I indre deler av Oslofjorden er mye av årsaken til at den er syk, deg og meg. Det er mye husholdningsavfall der, sier Toverud.

– Strandrydding er et effektivt tiltak, men vi må også jobbe med å stanse tilførselen av avfall. Mange er for sløve. Det gjelder også næringslivet og industrien. Også de må skjerpe seg.