Innenriks

Erna lover mer hjelp til Syria

Regjeringen vil gi mer til humanitær hjelp i Syria og nabolandene, men hvor mye er ennå uvisst.

Av Anne Marjatta Gøystdal

Statsminister Erna Solberg erkjente i landsmøtetalen til Høyre at det internasjonale samfunnets respons på krisen, er for liten.

– FN ber om penger til 4 millioner flyktninger i nabolandene. Inne i Syria er nøden enda større. Der trenger 12 millioner mennesker nødhjelp. I en slik situasjon mener jeg vi har en forpliktelse til å øke innsatsen der den betyr mest for flest, sa Solberg.

Regjeringen kommer til å øke bevilgningene til humanitær hjelp i revidert nasjonalbudsjett, men Solberg ville fredag ikke tallfeste beløpet.

Solberg har tidligere gjort det klart at hun mener den mest effektive hjelpen til syriske flyktninger må skje i Syrias nærområder. Hun understreket at Norge har tatt et stort ansvar, og at beløpet vi har forpliktet oss til å bidra med, er større enn resten av Norden til sammen.

– Skal ikke være en kirkegård

Statsministeren innledet talen sin med å tegne et bilde av kontrasten mellom de fantastiske mulighetene vi har i vårt eget fredelige land og de lidelsene vi ser rundt oss, særlig flyktningkatastrofen som har preget nyhetsbildet de siste dagene.

– Middelhavet skal ikke være en kirkegård, sa statsministeren, og minnet om at vi som er privilegerte, har et ansvar for å hjelpe.

– Det gjelder ikke minst i den grufulle katastrofen som nå utspilles i Middelhavet. Det er viktig at flere land nå øker innsatsen, og at den samlede innsatsen er koordinert, sa Solberg. Hun viste til skipet som Norge har tilbudt EUs grensekontrollbyrå Frontex for å patruljere havområdene.

Fremmedkrigere uten moral

Solberg tok også et oppgjør med kyniske menneskesmuglere, opportunister i internasjonal kriminalitet og fremmedkrigere. Det finnes ingen unnskyldninger for norske borgere som slutter seg til voldelige ekstremister, slo hun fast.

– Det er en krig uten regler med krigere uten moral, sa hun om ytterliggående gruppers kamp i Syria og Irak.

Radikalisering og rekruttering til voldelig ekstremisme må stanses, og regjeringen jobber med dette på «bred front», påpeker hun.

Kampen står mellom våre felles verdier og voldelig ekstremisters verdier, framholdt hun, men advarte samtidig mot framvekst av høyreekstreme krefter.

Russland i negativ retning

Et annet utenrikspolitisk tema preget Solbergs tale, nemlig den politiske utviklingen i Russland. Hun trakk fram en rekke storheter og stolte øyeblikk fra russisk kultur og historie. Men dagens politiske utvikling gir ingen grunn til stolthet, mente hun.

– I Russland er demokrati og ytringsfrihet under hardt press. Russland har brutt folkeretten, annektert en del av et annet land og destabiliserer Ukraina. Homofile, frivillige organisasjoner og politiske opposisjonelle opplever trakassering og overgrep, sa Solberg.

Optimismen som rådet i Norge rundt årtusenskiftet om et mer samarbeidsorientert Russland, finner hun nå lite grunnlag for.

– Vi vet ikke hvilket Russland vi vil stå overfor i fremtiden. Vi må være forberedt på endringer, både til det bedre og til det verre, sa Høyre-lederen og viste til at NATO er Norges garanti for sikkerhet og frihet. (NTB)

Mer fra Dagsavisen